Sarkozy - struttende handlekraft

Dette har vært den nyvalgte presidenten i Frankrike, Nicolas Sarkozys uke. Valget sist helg ga ham flertall også i parlamentet. Nå er maktbasen sikret, og det er strake landeveien for å kjøre fram regjeringens politikk. Tempoet skal være høyt. Sarkozy har trippet utålmodig i lang tid. Det tok ikke mange dagene etter han ble valgt før de første beslutninger ble tatt. Listen over hva han akter å foreta seg i løpet av de første hundre dagene er lang og skremmende for hans politiske motstandere.

Sarkozy vil ikke være som presidenter flest. Presidenter fremstår gjerne som nasjonale samlingsfigurer, konsentrere seg om de store linjene og holder armlengdes avstand til den daglige politikken. De overlater til ministrene å kjøre løpet så langt det er mulig.

Sarkozy opptrer mer som en administrerende direktør. Her er det hands on fra første dag av. Hans lederstil kan minne litt om Danmarks Anders Fogh Rasmussen. Den er tøff og resultatorientert. Da han overtok som statsminister, fikk embetsverket bakoversveis. Her skulle politikk iverksettes i form av konkrete delmål med gitte tidsfrister. Det var bare å hive seg rundt både for ministre og embetsmenn.

Sarkozy opptrer som en moderne leder når det gjelder å sette sammen sitt lederteam. Han vil ha bredde, motsetninger og motforestillinger. Mest overraskende var det at han utnevnte Bernhard Koucher til utenriksminister. Han er sosialist, aktivist og grunnlegger av Leger uten grenser. Han ligger også i front når det gjelder kvinnerepresentasjon, 7 av 15 regjeringsmedlemmer er kvinner.

Arbeidsledigheten blant ungdom er 22 prosent i Frankrike. Det må Sarkozy gjøre noe med. Han forstår at franskmennene ikke kan arbeide mindre enn andre og opprettholde sin temmelig sjenerøse velferdsstat. Sarkozys metode er skattelettelser for å skape vekst. De lettelsene som er besluttet er så pass store at det har skapt bekymringer i Brussel. Her frykter de at Frankrike får et større underskudd i nasjonalregnskapet enn det EU forventer og krever av medlemslandene.

Frankrike er blitt liggende etter i økonomisk utvikling. Om Sarkozy vil lykkes, får vi vite etter hvert. Et flertall i folket mener det er den medisinen han foreskriver som vil virke.

Selv om Sarkozy representerer høyresiden, velger han også her å gå sin egen vei. De fikk sjokk i Brussel av uttalelser han kom med i valgkampen om at de fire friheter som EU baserer seg på ikke kunne gjelde uten videre. Sarkozy vil ikke legge fransk næringsliv åpen for alle og enhver. Han vil ha nasjonal kontroll over nøkkelbedrifter og offentlige tjenester. I Brussel hørte de en proteksjonist som talte.

Han er imidlertid på parti med EU-ledelsen når det gjelder å få på plass en ny grunnlov. Sarkozy vil droppe en grunnlov og istedenfor utvide dagens regelverk Da trenger man ikke folkeavstemninger.

I WTO-forhandlingen har også Sarkozy kommet med en advarsel til EU. Han vil torpedere en avtale som innebærer at de franske bøndene må ofres. Han viker også ubøyelig i sin motstand mot at Tyrkia skal bli med i EU.

Når det gjelder lederlønninger, spørs det om ikke Dag Terje Andersen vil la seg inspirere. Sarkozy har sagt han vil nedlegge forbud mot fallskjermer. Han sier rett ut at det er umoralsk å kvittere ut titalls millioner til ledere som ikke oppnår god nok resultater.

Frankrike er en falmet stormakt. Gjennom Sarkozy har Frankrike fått en stemme som høres langt tydeligere i det internasjonale samfunn enn de slitne ordene fra Jaques Chirac. Folk flest ser ut til å mene at Sarkozy er i stand til å gi Frankrike den posisjonen de bør ha i det internasjonale samfunn.

Når regjeringens politikk siger inn over folk, blir det bråk. Det bråket vil Sarkozy være hovedpersonen i. Han vil ikke skyve andre ministre foran seg. Sarkozy vil være ufravikelig i sitt krav om at det skal herske lov og orden i Frankrike. Men litt opptøyer i gatene har de tradisjoner for i Frankrike.

Sarkozy har vunnet tillit fordi han har vært tydelig på hva han vil. Han setter skille og skape debatt der han ferdes. Et flertall i det franske folk se behovet for forandringer og har tatt sjansen på at Sarkozy vil levere varene. Gjør han ikke det, taper han neste valg.

Vanligvis er det grenser for hvor mye galt/riktig man rekke å gjøre på fire år. I Sarkozys tilfelle er det ikke sikkert det er slik. Den handlekraft han har vist så langt, kan bli en fransk minirevolusjon i løpet av fire år. Det vil ta lang tid på reversere den utviklingen Sarkozy har satt i gang.