Rosén eller Diesen

Hvis vi ikke hadde hatt LOs skandaløse behandling av konflikten mellom Ingunn Yssen og Gerd-Liv Valle friskt i minne, ville vel noe ha foreslått å sende en liten tropp med jurister og psykologer inn på Huseby for å finne ut av hva som skjer rundt Sverre Diesen. Etter at Leif Sverre Rosén og Sverre Diesen mandag sto fram i et forsonings skjær, har de nå for alvor røket i tottene på hverandre. Rosén nøyer seg ikke nå med å si at han ble presset til å ta en sluttpakke. Han sier han ble regelrett truet. Han fremstiller seg selv som et uønsket element som forsvarssjefen ganske enkelt ville kvitte seg med. Og grunnen er ifølge Rosén at han har sagt fra offentlig om at legedekningen i Afghanistan ikke er tilfredsstillende.

Sverre Diesen nøyer seg med å si at påstanden om trusler faller på sin egen urimelighet. Han minner om at Rosén er embetsmann og ikke kan avsettes.

Stort mer kan ikke Diesen si. Han har vel Valla-saken friskt i minne. Hun fikk kjørt seg for at hun svarte med samme mynt. Rosén er en underordnet. Da skal en overordnet være varsom med hva som blir sagt. Diesen har allerede sagt i meste laget med sin uttalelse om at Rosén ikke er sanitetssjef lenger fordi han ikke klarte å løse oppgavene tilfredsstillende. Det var da Rosén brøt avtalen om taushet som han hadde undertegnet, og ga Diesen det glatte lag både som leder og menneske. Det sa han mandag at han angret på. I går sa han at han var blitt regelrett truet til å slutte. Det er ikke lett å bli klok på hva som har skjedd mellom de to.

Men nå tar Stortinget saken. Denne gangen er det ikke jurister og psykologer som skal opprette en anonym varslingstelefon og skrive hemmelige rapporter. Det skal skje i en åpen høring. All verden skal få vite alt.

Vil Stortinget vite hele bakgrunnen for at Sverre Diesen ville avvikle Rosén som sanitetssjef? Skal hans personlighet og lederstil beskrives? Skal de resultater han har oppnådd vurderes? Skal Diesen fritas fra taushetsplikten og si rett ut hva han mener om Rosén som sjef, slik Rosén har uttalt seg om ham?

Forsvarsministeren har ikke svart godt nok på alle relevante spørsmål i den redegjørelsen hun ga til Stortinget i går. Det er derfor gode grunner til Stortinget ønsker en åpen høring om legedekningen i Afghanistan. Men Stortinget bør ikke gi seg til å granske en personalsak. De må selvsagt innkalle Rosén til høringen. Og la han gjerne få si alt han har på hjertet. Politikerne bør imidlertid ikke forsøke å gjeninnsette Rosén som sanitetssjef. Han er ikke en pudding som ikke kjenner sine rettigheter som embetsmann. Han har valgt å ta imot en sluttavtale.

At konflikter mellom to sjefer på toppen løses med at en slutter, bør ikke politikerne falle av stolen for. Slik burde saken mellom Gerd-Liv Valle og Ingunn Yssen vært løst lenge før den ble uhåndterlig.

Forsvarsminister Anne Grete Strøm-Erichsen omtaler naturligvis konflikten mellom Diesen og Rosén i meget nøkterne ordelag. Hun er imidlertid uklar med hensyn til det hun skriver om ytringsfrihet og det faktum at det er inngått en avtale om taushet. Sverre Diesen bør ikke presses til å ta i mot en underordnet som han ikke ønsker og begrunner det med at han ikke har levert gode nok resultater.

Både hun og forsvarssjefen er tydeligvis opptatt av at Roséns fratreden ikke skal knyttes til det han har uttalt offentlig. Selvsagt har det spilt inn. Uttalelsen om at han ikke ville sendt sin egen sønn til Afghanistan på grunn av dårlig legedekning er provoserende og unødvendig. De to siste ukene har Rosén gjort det klart for alle og enhver at han er en mann med mange og store ord og at det ikke alltid er lett å finne sammenhengen mellom dem.

Det kan heller ikke være enkelt for et medlem av Den norske lægeforening og forhandle med Den norske Legeforening om bedre betingelser for legene. Dette er et forhold Stortinget bør interessere seg for.