Røkkes gutter
Det er én ting ingen trenger å være i tvil om: Kjell Inge Røkke tåler lite slinger i valsen fra styrer eller daglig ledere der han har kontrollerende makt. Det kan Svein Aaser fortelle alt om. Han får nå avskjed på grått papir som leder for fellesstyret for Ivar Aasen-utbyggingen som «Det norske», Statoil og Bayerngas har ansvaret for. Grunnen er at styret har gitt oppdraget med å bygge plattformdekket til et verft i Singapore og ikke til Kværner hvor Røkke indirekte eier 41 prosent. De har levert et anbud som ligger én milliard lavere enn Kværners. Røkke hevder det kommer til å bli forsinkelser og overskridelser. Han gir styret stryk for ikke å ha vurdert disse forholdene tilfredsstillende. Svein Aaser avviser kritikken fullstendig.
Nå skal Aaser ut av styret. For at Aaser ikke skal være i tvil om at Røkke er både misfornøyd og forbannet, blir han også vraket fra styret i Ocean Yield hvor Røkke har kontrollen.
Makta rår
Det er en eiers privilegium å ha «sine folk», «folk en har tillit til», «folk som gjør som en vil», kall det hva en vil, i styret. Makta rår. I Røkkes tilfelle snakker vi om styrer som gjør som Røkke vil. Ikke slik å forstå at Røkke bryter spilleregler eller opptrer i strid med lover og regler. Superjurist og konsernsjef Øyvind Eriksen sørger for at det ikke skjer. Røkke er sterk, tydelig og krevende. Han bruker den makten han har. Det er slik han driver sin virksomhet. Han har så pass stor eierandel i diverse selskaper at han har kontroll. Han vil gjerne ha andre inn på eiersiden, men de som vil eie et selskap sammen med Røkke, vet at det er han som har makten og at han bruker den. Det innfinner de seg med. Det vet at Røkke er en hund etter å tjene penger. Det er som regel lønnsomt å være i det spannet der Røkke er førerhund.
Nå skal det velges nytt styre i Kværner, et selskap som ble skilt ut fra Aker Solutions i 2011 og som konsentrerer seg om å bygge- stål og betongunderstell til plattformer. Staten og Kjell Inge Røkke eier 40 prosent gjennom deres felles selskap Aker Kværner Holding.
Leif-Arne Langøy skal settes på som ny styreleder i Kværner. Han regnes som «uavhengig», for han er ikke ansatt i Aker. Han har imidlertid tidligere vært Kjell Inge Røkkes høyre hånd i Aker-systemet og er endatil inne på eiersiden sammen med Røkke i hans TRG Holding. Siden Langøy sluttet i Aker i 2008 har han fått utbetalt 90 millioner i utbytte, kan Dagens Næringsliv opplyse.
Leif-Arne Langøy har altfor tette bånd til Kjell Inge Røkke i forhold til det Norsk utvalg for eierstyring anbefaler. Det tar ikke Røkke så tungt. Her er det ikke noe som er hemmelig. Alle kjenner relasjonene mellom Røkke og Langøy. Røkke uttalte for noen år siden at Langøy i hans øyne var landets beste konsernsjef. Da han sluttet i Aker, sa Røkke at han fortsatt ville være en av hans nærmeste rådgivere.
Ingen på eiersiden i Kværner tar til motmæle mot at Røkkes mann skal inn som styreleder i Kværner. Røkke og Langøy synes sikkert det er morsomt at Langøy regnes som «uavhengig». Men slik sier juristene at man bør se på det.
Makt og tillit
Sett fra et ideelt og prinsipielt ståsted er ikke Langøy uavhengig av Røkke, og han bør følgelig ikke være leder for styret. Men Røkke vil ha det slik. De andre aksjonærene velger å ha tillit til Langøy – og Røkke.
Røkke eier 50 prosent av Det norske oljeselskap. Der settes Sverre Skogen inn som ny styreleder. Han har tidligere jobbet i Aker. Nå gjelder det å finne en ny daglig leder for selskapet. Det kan også bli en av Røkkes menn. Men slik sett holder det å ha Skogen i posisjon.
Nå kan Kjell Inge Røkke invitere sine «avhengige og uavhengige» i Aker, Kværner og Det norske til middag og i en hyggelig setting diskutere hva en skal gjøre for å drive fram både leverandør- og verftsindustri og Trondheims fremadstormende oljeselskap. Den høyre hånden kan få vite litt om hva den venstre har tenkt å foreta seg. Helt uformelt selvsagt, og bare antydninger, ikke brudd på noe taushetsplikt. Bare vurderinger, muligheter, intet bestemt selvsagt. Men man gjør lurt i å merke seg diverse signaler.