Røkke eller russere
Næringsminister Dag Terje Andersen kan ikke si det, men han vil gjerne at vi skal tenke det: Han har reddet oss fra russerne, det vil si; At Kjell Inge Røkke solgte Aker Kværner til Gazprom eller andre utlendinger vi ikke helt vet hva kunne funnet på.
Røkke truet med å selge til russerne, skriver Dagens Næringsliv. Det høres nesten like ille ut som om han hadde truet med å gjøre som John Fredriksen, avvikle i Norge og slå seg ned på Kypros, si takk og farvel til Ap og si at har følger Stein Erik Hagen, gi 2 millioner til Frp og si at han ikke setter sine bein på norsk jord igjen før formuesskatten er borte og skatten på utbytte ligger på kypriotisk nivå.
Nå sier hovedtillitsvalgte Atle Tranøy og alle rødgrønne at Røkke så visst ikke har truet. De har bare visst at det var folk som var interessert i å kjøpe Aker Kværner. Men om nå Røkke hadde sagt at han overveier å selge til et russisk selskap, ville det vært den største synd han kunne begått? Er russere som spedalskhet å regne i norsk næringsliv?
De gamle eierne i Kværner satset på at russiske Yukos skulle redde de fra skifteretten. Røkke som selv var en betydelig eier, satte foten ned og tvang de andre aksjonæren til å akseptere at han tok styringen. Om Røkke den gang rappet Kværner foran nesa på Yukos, kunne han denne gang ha funnet på å selge til russere foran nesa på de rødgrønne.Men nå slapp han det. Han slapp å si som Stein Erik Hagen i realiteten sa da han solgte RIMI og Orkla Media til utledninger: Det var egentlig ikke meningen.Nå har Kjell Inge Røkke vist at han er en ekte finansiell Peer Gynt, han lar seg stagge til slutt, i alle fall i ti år. I 10 er Kjell Inge Røkke bundet til masten med Dag Terje Andersen og den mektige Wallenberg-gruppen. Er det noen det kan være lønnsomt å være i tvunget kompaniskap med en tiårs tid, er det disse. Røkke må da klare å finne på finne noe spennende de nærmeste 10 årene som kan få med seg staten og Wallenberg på.Minoritetsaksjonærene rasler med sablene. De frykter det blir Røkke som tjener og de andre aksjonæren i Aker Kværner som taper på det det legges opp til. I avtalen er prinsippet "en aksje, en stemme" satt til side. Det er i strid med den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse (Nues). Olaug Svarva, sjefen for Folketrygdfondet sier til Dagens Næringsliv at hun ikke vil kommenter saken, men understreker at hun på et prinsipielt grunnlag sier det er viktig å sikre likebehandling av aksjonærene. Hun sier mer enn nok til at vi forstår hva hun mener om avtalen. Det er også en mulighet for at avtalen kan være is strid med EU-reglene. Opposisjonen forsøker å lage så mye støy som mulig rundt avtalen, naturlignok. Dag Terje Andersen har rett i at det er de som er prinsipielt motstandere av statlig eierskap som er med høyrøstet i debatten. Nå er det imidlertid de rødgrønne som styrer. Dette er rødgrønn industripolitikk.Staten eierskap i Telenor og Hydro synes ikke å ha vært noe hemsko for selskapet. Det kan også gå bra i Aker Kværner. Det avgjørende er da at staten opptrer som en langsiktig eier og på en måte som er i alle aksjonærenes interesser. Målet for staten kan ikke være å opprettholde det samme antall ansatte i Norge uavhengig av lønnsomhet. Hovedregelen er at staten bør ikke kjøpe seg inn i bedrifter for å redde norske arbeidsplasser. Det er markedet som må avgjøre hva vi skal produsere her til lands. Det er samarbeidet med Wallenberg som gjør denne avtalen til noe mer enn en redningsaksjon for norsk eierskap.