Rødgrønt krafttak for statlig ledelse
Regjeringen kaster på båten de borgerliges tenkning om hvordan staten skal fornyes og ledes. De vil ikke tilbake til det gamle byråkratiet. De siste årenes New Pubic Management-tenkning med oppsplitting og konkurranseutsetting er heller ikke veien å gå, mener de rødgrønne. Nå tar de grep, slik de varslet i Soria Moria-erklæring. De gjør om på Victor Normanns beslutning om å skille ut Statskonsult som eget aksjeselskap. Norge.no, E-handelssekretariatet og Statskonsult blir slått sammen til et nytt statlig forvaltningsorgan med 100 ansatte, som får ansvaret for å meisle ut den nye strategien og sørge for at dette får konsekvenser i det daglige for 10 000 ledere i staten. Regjeringen har nedsatt et faglig råd der de har plukket fra øverste hylle blant dem som har kompetanse på hvordan det i dag bør drives ledelse staten. Rådet hadde sitt første møte i går.
Det arbeidet som er påbegynt vil ende opp i en stortingsmelding.
- Vi vil komme med forslag både til tiltak og til endret politikk. Målet er å tydeliggjøre norsk forvaltningspolitikk og forvaltningsmodellen som springer ut av den norske velferdsmodellen, sier statssekretær i Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Wenche Lyngholm, til Ukeavisen Ledelse.
Bondevik-regjeringen var opptatt av å løse opp stivnede byråkratiske mønstre som hadde dannet seg for hvordan forvaltningen og statlige virksomheter skulle styres. De ville ha impulser utenfra. Det kunne skje gjennom at folk fra næringslivet tok lederjobber i staten og ved at man trakk inn konsulenter fra næringslivet. De borgerlige var opptatt av å slanke offentlig sektor og ikke holde seg med egen kompetanse som man like godt kun hente inn utenfra. Fristillingen av Statskonsult som eget aksjeselskap ble et synlig uttrykk for denne tenkningen.
Høyre og Frp har vært fanebærere for det som kalles New Public Management, som motstanderen har utlagt som et forsøke på å gjøre staten til butikk. De rødgrønne mener de har sett nok av svakheter med konkurranseutsetting og oppsplitting av kompetanse og ansvar. De ønsker fornyelse av statlig sektor, men uten å skru utviklingen tilbake til gamle dager stivbeinte byråkratier. Derfor har de nedsatt et faglig råd som skal bidra med å utvikle en plattform for statlig styring og ledelse.
De vil hente inn impulser fra næringslivet, men de føler behov for å bygge en plattform og ikke bare bli mottakere av et utall trender og konsepter med rot næringslivet.
Det kan komme mye positivt ut av det grepet regjeringen nå tar. Vi ser behovet for en felles plattform for lederskap i staten, og det er forståelig at de rødgrønne vil ta tilbake styringen over noen av de grunnleggende og særegne behovene man har i lederutviklingen i staten.
- De skal blant annet jobbe med analyser, opplæring og lederprogrammer. Vi trenger et statlig, attraktivt lederopplæringssystem à la «Solstrand» eller Forsvaret. I dag er det slik at hvert departement velger sine konsulentmiljøer, som igjen representerer ulike retninger innen ledelse, sier Wenche Lyngholm.
Det er også spennende å riste sammen ledelsestenkning, e-handel, informasjon og IT slik et gjøres i det nye forvaltningsenheten. IT er en nøkkel i fornyelsen av offentlig sektor. Det kan komme mye godt ut av det IT-folkene spiser lunch med ledelseseksperter hver dag.
Professor Rolf Rønning, som er medlem i det nye rådet, mener den største utfordringen er å finne ledelsesmodeller som kan kombinere behovet for rettssikkerhet med behovet for innovasjon. I det offentlig må man være forutsigbar og beregnelig. Samtidig skal forvaltningen omstille seg i takt med politikernes signaler og brukeres behov. Det er ikke uten videre forenlig med den rettlinjete resultattenkningen som preger næringslivet. Samtidig er det viktig at det offentlige settes under press slik det skjer når det fokuseres på resultater.