Rød og blå ansvarlighet

Publisert: 14. oktober 2013 kl 00.00
Oppdatert: 14. oktober 2013 kl 09.43

I statsbudsjettet som finansminister Sigbjørn Johnsen la fram i dag klokken 10, legges det opp til at det neste år skal brukes under 3 prosent av oljefondet. Handlingsregelen sier at det maksimalt kan brukes fire prosent. Når regjeringen er såpass beskjeden med pengebruken, skyldes det at de frykter negative konsekvenser for norsk økonomi. I brukbart gode tider må det holdes igjen, hvis ikke blir krona for sterk, renten for høy og den konkurranseutsatte industrien får enda større problemer.

Tåler økt pengebruk

Tall for den økonomiske utviklingen som er offentliggjort den siste uken, får eksperter til å uttale til NRK i dag at norsk økonomi bør kunne tåle at det brukes 15 milliarder mer neste år. Slik ser det ut nå, men det kan fort endre seg.

Høyre og Ap har i det store og hele vært enige om hvor mye oljepenger som skal brukes. De økonomiske rammene har i første rekke vært faglig begrunnet. Politikken har dreid seg om hvordan en skal disponere de midlene en har til disposisjon. Dette bildet er endret i år, fordi Frp etter alle solemerker skal innta ministerstolen i Finansdepartementet. Siv Jensen kommer med et budskap til embetsverket på torsdag: Skal til veie så mange oljemilliarder det kan forsvares å bruke og forutsett at det skal opprettes et veiselskap der det skal puttes inn 100 milliarder.

Siv Jensen kommer inn i departementet med en annen politikk enn Høyre ville ha kommet med om de hadde fått bestemme alene. Erna Solberg har imidlertid slått fast at handlingsregelen skal ligge fast. Hva det skal bety når 100 milliarder skal settes av til et eget veifond, gjenstår å se. Hvis det betyr at dette fondet skal fases inn i økonomien for eksempel over en 20-årsperiode, er det for så vidt greit. Da binder regjeringen opp bruk av oljepenger for denne perioden.

Omprioritering

Høyre og Frp har imidlertid kritisert de rødgrønne for å bruke oljepengene på forbruk og ikke investeringer og såkalte «vekstfremmende skattelettelser». Den plattformen Frp og Høyre har snekret sammen, legger i liten grad opp til at det skal kuttes i forbruk. Det er snarere snakk om at de vil omprioritere forbruket. De vil bruke mindre på landbruk, bistand og kultur, men mer på en rekke andre gode formål.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) forventer at den nye regjeringen flytter 100 milliarder kroner fra forbruk til investeringer. Det kan en ikke forvente at den nye regjeringen klarer i høst. Spørsmålet er om de klarer det i det hele tatt.

NHO maser alltid om at statens utgifter må ned. Den slags mas har Høyres regjeringspartner, Frp, ingen sans for. Frp vil øke statens utgifter, men de vil bruke pengene på en bedre måte enn de rødgrønne. Vi må smøre oss med tålmodighet for å få vite hva det betyr. Hva Frp tidligere har uttalt, betyr ikke lenger noe. Nå mer den regjeringens politikk som gjelder.

Den nye regjeringen kalles «blå, blå». Det spørs om den fortjener det navnet. Det som kjennetegner blå regjeringer, er at de holder igjen når det gjelder den offentlige pengebruken. Så langt er det lite som tyder på at den nye regjeringen vil gjøre det. Spørsmålet er hvor lang tid det går før NHO vil kritisere den nye regjeringens pengebruk.

Aftenposten meldte lørdag at Ketil Solvik Olsen sier det ikke er sikkert at den nye regjeringen vil opprettholde den skatteskjerpelsen regjeringen innførte på forsommeren. Det var Statoil og oljebransjen i mot. Regjeringen mente imidlertid at det er nødvendig å dempe aktiviteten i oljesektoren fordi den i for stor grad svekker den konkurranseutsatte delen av norsk næringsliv som ikke baserer seg på olje og gass. Frp liker ikke høyere skatter. Etter all sannsynlighet vil Høyre mene at de rødgrønnes skatteskjerpelse skal ligge fast. De innser at man må bruke skatt for å styre utviklingen på næringslivsområdet.

Høyre og Frp har ord for på seg for å føre en politikk som næringslivet er fornøyd med. Hvis den nye regjeringen fristes til å bruke mer penger enn det Ap legger opp til, beveger de seg inn på en farefull vei. Erna Solberg vil nok holde igjen, slik Jens Stoltenberg har holdt igjen i den regjeringen han har ledet i åtte år.