Roboter mot høye lønnskrav
I dag er det 40 år siden Statoil holdt sin første generalforsamling. Konsernsjef Helge Lund skriver i Dagens Næringsliv (DN) at Statoil er klar for nye 40 år. For et par år siden ville han neppe ordlagt seg som han nå gjør. Da var ikke utsiktene for norske olje- og gassindustri så lyse som de er i dag. Grunnen er at det de siste to årene er gjort flere store funn som kan forlenge det norske oljeeventyret med et eller to tiår. Dette har ført til ny optimisme hos dem som leter. Det er mye mer olje og gass på norsk sokkel, mener de. Vi har kanskje ikke tatt opp mer enn halvparten.
Selv om Helge Lund i dag strutter av optimisme og pågangsmot, er det flere trekk i tiden som nok bekymrer ham. På Pareto-konferansen i forrige uke, gikk han kraftig i rette med de som vil begrense utviklingen av olje- og gassindustrien av hensyn til annen industri i Norge. Det er økt bekymring for at det høye lønnsnivået innen olje- og gassnæringen, fører til en for stor mangel på kompetent arbeidskraft i andre deler av industrien og at det gir et redusert tjenestetilbud til befolkningen. Enkelte steder i landet er det nå så stor mangel på kvalifiserte håndverkere at det er blitt et betydelig problem. Folk vil helst jobbe «i olja» der en fort tjener en million i året. Det betyr at lønningene over alt må økes for å tiltrekke seg den typen arbeidskraft som er attraktiv innen olje- og leverandørindustrien. Vi får et pris- og lønnspress i det norske samfunnet som gjør oss enda mer avhengige av olje og gass. Regjeringen har nylig satt ned et utvalg for å se om en kan forbedre systemet for hvordan lønnsfastsettelse skjer.
Det høye kostnadsnivået bekymrer selvsagt Helge Lund selv om det er han som er med å dra lønnsnivået opp. På sikt er det neppe bærekrafti at det er langt dyrere å hente opp olje og gass i Norge enn andre steder. En kan ikke forutsette at dagens høye priser holder seg. Faller oljeprisen, kan lønnsomheten med å hente opp olje og gass fra norsk sokkel bli for lav.
Helge Lund ser for seg at roboter kan erstatte norske oljearbeidere. Med roboter har en den fordel at de ikke streiker og jobber jevnt og trutt døgnet rundt. Financial Times mener det burde ligge godt til rette for at høykostnadslandet Norge kan bli i front når det gjelder robotisering av industrien. Utviklingen er på gang. Landbruksbedriften Kverneland har i dag 40 roboter i arbeid. Nå investerer de 300 millioner for å «ansette» 40 nye roboter.
Dette er en utvikling vi ikke helt skuer konsekvensen av. Hvis roboter etter hvert blir rimeligere og bedre til å utføre stadig flere avanserte oppgaver, kan et høykostnadsland som Norge vinne tilbake noe av den konkurransekraften vi har tapt i forhold til land med laver lønninger.
Innen olje og gass er investeringsviljen stor. Når Helge Lund i DN varsler «smertefulle grep» for ikke å tape mot lavkostnadsland, har han nok både roboter, annen teknologi og en strømlinjeformet organisering i tankene.
Klimatrussel ser ikke ut til å bekymre Helge Lund. Han konstaterer enkelt og greit at det vil være et voksende energibehov i verden framover. Han ser ingen tegn til at noen vil stoppe produksjonen av olje og gass. Han ønsker velkommen all satsing på grønn energi og ulike tiltak som begrenser klimautslippene. Men så lenge etterspørsel etter olje og gass er så stor som den er, er det ikke noen løsning at Statoil av hensyn til klima skulle dempe sin aktivitet. Lund fremholder også jevnlig at produksjonen av olje og gass på norsk sokkel gir lave utslipp sammenliknet med hva som skjer i andre land. Statoil mener også at en for klimaets skyld bør satse mer på gass enn på olje og kull.
BI-professor Jørgen Randers hevder i DN i dag at oljen blir verdiløs om 40 år. Han tror ikke noe på at vi ufortrødent kan produsere olje og gass som i dag. Det er ikke gitt noen å spå så langt inn i framtiden. Helge Lund er mer opptatt av de nærmeste årene. Det er nå det er stor etterspørsel etter olje og gass. Det er i Statoils interesse å hente opp mest mulig nå. Om politikerne vil stoppe produksjonen for å la det være igjen til kommende generasjoner, må han selvsagt forholde seg til det. Det ser ikke ut til at den tanken har et politisk flertall.
Hegle Lund frykter nok ikke at grønn energi etter hvert skal bli så billig og at det skal bli så pass mye av den, at dette representerer en trussel mot olje- og gassindustrien. Han har noe større grunn til å være bekymret over at satsingen på skifergass blir så sterk og prisene så pass lave at det ikke bli lønnsomt å utvinne all olje- og gass på norsk sokkel.
Helge Lunds strategi for de neste år er enkel. Han vil hente opp så mye olje og gass fra norsk sokkel som er forretningsmessig forsvarlig. Og han vil prioritere å få ned kostnadene på norsk sokkel ved å ta i bruke flere roboter og teknologiske nyvinninger som gjør at behovet for arbeidskraft øker.