Rektorkrisen
En ny landsomfattende undersøkelse som omfatter 250 norske skoler, viser at annenhver skole får tre eller færre søkere når rektorstillingen lyses ut. Kompetansen til de som søker er ofte ikke god nok.
– Dette er dramatisk for norsk skole, sier Tove Marie Børresen, leder for lærerrådet i Utdanningsforbundet til Dagsavisen.
Hver tredje kommune ser seg tvunget til å lyse ut stillingen på nytt. Tre prosent av kommunene sier de ikke fikk en eneste søker ved siste utlysning. I de nærmeste årene vil mange av dagens rektorer gå av med pensjon.
Utdanningsforbundet mener for lav lønn og for høyt arbeidspress er grunnen til at så få søker rektorstillingen.
Vil øke lønnen
Ski kommune har slitt med å få gode og mange nok søkere. De har satt ned et partssammensatt utvalg som skal vurdere lønnsnivået for rektorer i kommunen. I dag tjener rektorene mellom 540 til 590.000 kroner i året. Det vil nok kunne slå positivt ut om man økte lønnen til over 700.000. Det er ikke urimelig. Rektorer har ansvar for hundrevis av elever, et titall lærere og et budsjett på atskillige titalls millioner.
Lønn er likevel ikke nok. Børresen forteller om rektorer som drukner i administrative oppgaver fordi kommunene kutter kostnader. Noen må gjøre helt nødvendige vaktmesteroppgaver fordi kommunen har spart penger ved å ha vaktmestre på deling mellom flere skoler.
Rektorrollen er dessuten krevende. Rektor har ansvar for alt, men det skal lite til før en rektor blir kritisert for ikke å være demokratisk nok. Elever skal si sitt. Lærere og lærerråd skal involveres både i smått og stort. Foreldreråd skal også ha innflytelse. Og mange rektorer er henvist til å leve med konstant kritikk fordi det ikke er penger til det både foreldre, lærere og elever mener burde være en selvfølge.
Skorter på motivasjon
Det skorter også på motivasjon i lærerflokkene på mange skoler. Skolen er blitt en arena for politiske markeringer. De ressursene som stilles til disposisjon er ikke avstemt i forhold til det forventningsnivået som skapes.
Når kommunene ikke får de søkerne de ønsker seg, bør de stille spørsmål om deres egen rolle som eier og arbeidsgiver. De bør også vurdere om praksisen med å offentliggjøre søkerlister til rektorstillingen bidrar til at færre søker. Slik er det når det gjelder lederstillinger på andre områder i samfunnet. Lærere som kanskje står for litt andre synspunkter enn flertallet, men som vil klare jobben som rektor utmerket, kan vegre seg for stå offentlig fram. Også lærere som er unge, men som har lyst til å bli ledere, kan vente med å søke fordi de ikke ønsker å markere seg offentlig som sugne på en stilling som mange vil mene de er for unge til. Det spørs også om det sitter lenger inne for kvinner enn menn når det gjelder å stå fram med at man har lyst på en lederutfordring.
De tendensene vi ser i skolene, vil etter hvert melde seg på andre områder. Det er blitt langt mer krevende å være leder. «Ledere må like å vasse til knes i problemer», som en sa. En må være forberedt på jobbe langt ut over normal arbeidstid, og det er ganske vanlig at jobben kverner i hodet på en når en har fri.
Riis fikk det til
Bildet er imidlertid ikke svart. Det er rektorer rundt om som virkelig gjør det skarp som ledere. En av dem er Pål Riis ved Ullern skole som i løpet av ni år har omskapt problemskolen til nærmest en mønsterskole. I år er det kommet ut en bok, Riktig rektor, der elleve rektorer forteller om hva de gjør for å lykkes i skolen. Det er mulig.
Det er viktig å la seg inspirere til god ledelse, slik denne boken vil bidra til. Samtidig er det slik at enkelte er vinnertyper som lykkes i bransjer der de fleste sliter. «Du må være litt gal», sier På Riis i denne boken.
«Du må være litt gal. Vil du deg selv så vondt». Det er mange som får høre det av familie og venner når de lufter tanken om å søke stillingen som rektor eller en annen krevende lederstilling. Det er heldigvis en del som er det. Men skal kommune lykkes med å få flinke ledere i alle rektorstillinger, gjelder det å tiltrekke seg de som ikke er så gale, og ikke vil seg selv så vondt som i alle fall enkelte tror det er å være rektor.