Refseren Janne Kristiansen

Det er noe forfriskende med offentlige tjenestemenn som henger fra seg den diplomatiske språkbruk de vanligvis fører og som flesker til med det de faktisk mener. Sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste, (PST), Janne Kristiansen, er lut lei Arne Treholt. Da Gjennopptagelseskommisjonen konkluderte med at det ikke var grunnlag for å hevde at det var jukset med bevis i saken mot Treholt, kvitterte Kristiansen med å forlange en unnskyldning fra de som hadde hevdet dette. PST, den gang POT, driver da ikke med slikt. Det måtte alle vite. Bare å tenke tanken var en uhyrlighet. Det var det hun kommuniserte. Selvsagt får hun ikke en unnskyldning fra en kjeft.

I Janne Kristiansens verden er det utenkelig at ikke PST følger norsk lov. Vi har ikke den minste grunn til å tvile på at hun ikke passer på at PST holder seg innenfor alle de grenser som politikerne har satt for deres virksomhet. I går slo imidlertid Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjeneneste (EOS-utvalget) fast at slik var det ikke i Arne Treholts tilfelle. Han og hans families rettigheter er blitt krenket på det groveste. Han er blitt utsatt for ulovlig romavlytting, husransakelse og videoovervåkning.

Unnskyldning

Arne Treholt forlanger en unnskyldning og en erstatning til sin sønn og sin tidligere kone, Kari Storækre. Det er et rimelig krav. Janne Kristiansen velger å opptre som døv og blind i forhold til det EOS-utvalget konkluderer med.

– Utvalgets rapport har kun historisk interesse, sier hun.

Nummeret før museet, liksom. Men dette er ikke mer musealt enn at Treholt og hans forsvarere nå har fått rett i det de hevdet den gang. Men Treholt ante ikke at han ble video- og romavlyttet. Dette er kommet fram i forbindelse med påstandene om at det er jukset med bevis. Derfor er EOS-utvalgets rapport meget viktig. Vi har fått et nytt eksempel på at POT på den tiden arbeidet ut fra at «målet helliget midlene». Hvem som har visst hva og tatt ansvar for hva, er ikke godt å si. Daværende justisminister Mona Røkke (H) sier hun i alle fall ikke har hørt om video- og romavlytting.

Janne Kristiansen vil ikke kommentere metodene POT brukte den gang, men hun minner om at han er dømt for landsforræderi. Indirekte legger hun seg dermed på den samme linje som POT gjorde den gang. Det finnes unntak. Landsforædere står i en særstilling.

Det hun imidlertid har klare meninger om, er spørsmålet om hvordan man skal stille seg til at Kari Storækre og sønnen har måttet tåle en inngripen i privatlivet.

– Hva hans kone fortjener, det tror jeg kanskje Arne Treholt er den første til å måtte beklage, sier Kristiansen til NTB.

Hun har intet svar å gi på spørsmålet om hun som PST-sjef har noe å beklage overfor Treholt.

Det er lov å være en tøffing på egen etats vegne.  PST mot en landsforræder, det er liksom lett match.

Knut Storberget vil nok behandle saken i et annet modus. Han vil måtte se helheten slik denne saken har utviklet seg. Med konklusjonene fra EOS- utvalget har Treholt fått gode kort på hånden om han velger å bringe saken inn for Den internasjonale menneskerettighetsdomstolen.

Treholt er skyldig og har fortjent flere år i fengsel som straff. Men denne saken vil leve videre, for det kommer stadig fram opplysninger som viser at Treholts rettigheter ikke er ivaretatt slik norsk lov forutsetter. Hadde det i USA kommet fram at bevis var skaffet til veie via ulovlige metoder, ville saken ha blitt avvist. Det er altså ikke uvesentligheter EOS-utvalget har avdekket.

Omgår loven

I USA er det mye som er annerledes. Der kan en også skaffe seg et barn ved hjelp av en surrogatmor på helt lovlig vis.

Nyutnevnt politidirektør, Øystein Mæland, lever i et homofilt ekteskap. Han har adoptert et surrogatbarn fra USA og er i prosessen med å skaffe seg et nytt barn gjennom en annen surrogatmor. Norsk lov tillater ikke at noen stiller opp som surrogatmor. Per Sandberg, leder av justiskomiteen, sier til VG at han reagerer kraftig på at politidirektøren omgår norsk lov.

– Vi synes det er meget uheldig at landets politidirektør sender signaler om at loven ikke gjelder for ham, og at han suverent omgår den, sier Sandberg.

Sandberg har et poeng. Men gjort er gjort, spist er spist, ansatt er ansatt. Mæland er en dyktig leder og har ikke gjort noe ulovlig. Det er en stor hærskare i statens tjeneste som faktisk begår lovbrudd hver eneste uke.  Arbeidsmiljøloven brytes over en lav sko i de offentlige sykehusene, statsråder er skyld i gjentatte brudd på loven om offentlige innkjøp, og rådmenn i små kommuner kan fortelle at de til stadighet må bryte lover på grunn av ressursmangel.