Rådmann i motvind

Da Elisabeth Enger for et par år siden fikk jobben som direktør for Jernbaneverket, måtte Bærum kommune skaffe seg ny rådmann. Valget falt på Marit Langfeldt som hadde ord på seg for å være en tydelig og handlekraftig leder med erfaring fra fere såkalte «ryddejobber» i bydeler i Oslo.

En rådmann som kan rydde opp, er god å ha, også i Bærum. Det ble fort tydelig at de i kommunene har fått en rådmann som har sine klare tanker om hvordan tingene bør være. Hun har unektelig skapt en del bølger internt ved å insistere på at hun vil ha full kontroll. Den interne murringen har nå nådd mediene. Asker og Bærum Budstikke har hatt flere oppslag om rådmannens omstridte, kontrollerende lederstil.

I fjor høst ble det gjennomført en medarbeiderundersøkelse der rådmannen på 23 av 28 spørsmål kommer dårligere ut enn gjennomsnitt for ledere i kommunen. Direktører og kommunalsjefer som jobber tettest med rådmannen mener hun leverer dårligere enn gjennomsnittet når det gjelder «trygghet for at etaten stiller opp», «samarbeid med leder i viktige beslutninger», «leder legger merke til god innsats» og «åpenhet for konstruktiv kritikk i avdelingen». Selskapet som har gjennomført undersøkelsen konstaterer at det er i ferd med å oppstå en del slitasje rundt rådmannen og konkluderer med at det er behov for å bedre samarbeide og kommunikasjon.

Det er belastende både for rådmannen og hennes ledergruppe når lederstil og samarbeidsproblemer brettes ut for offentligheten. Flere av lederen har uttalt at de ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen av rådmannen. Kommunalsjef Øyvind M. Wee gir en presis beskrivelse av situasjonen:

– Marit Langfeldt Ege er en annen type enn det Elisabeth Enger var, og tenker annerledes om ledelse. Jeg opplever at rådmannen ønsker å være involvert og informert om det kommunalsjefene gjør. Det var noe vi ikke var så vant til fra før, men vi ser nå at det kan være nyttig, sier Wee.

Bytte av lederstil

Ved bytte av leder blir det som regel bytte av lederstil. Det finnes ikke en mal for hvordan en rådmann skal lede.  Lederstil avhenger både av lederens personlighet og hva slags oppdrag en er satt til. Det kan ta tid før en ledergruppe vender seg til den nye sjefens stil. Det nytter ikke møte den lederen med motstand og henvise til at «slik er vi vant til det her i huset». En må, som Wee uttrykker det, innstille seg på endring og se at det kan være nyttig.

Det er normalt at det i en ledergruppe er noen som ikke er fornøyd med den nye sjefen de har fått. Forklaringen kan være at den nye sjefen heller ikke er fornøyd med vedkommende. Enten må en da tilpasse seg, skjerpe seg, gjøre det beste ut av det eller slutte. Det fungerer ikke i lengden å legge opp til et dårlig samarbeidsforhold til den som er en sjef.

Rådmannens problem

Det kan gå seg til for Langfeldt Ege i Bærum. Eller det kan tilspisse seg. Det avhenger mye av Langfeldt Ege selv. Hva hun vil og hvordan hun ser på situasjonen. I det lange løp er det uheldig om det festner seg et inntrykk av at det er dårlige samarbeidsforhold rundt toppsjefen i kommunen.

Noen ganger kaster politikere seg raskt på med uttalelser om at «slik kan vi ikke ha det, her må det ryddes opp» når de får høre om at noen ikke er fornøyd med lederstilen til en toppsjef. Det er godt at politikerne i Bærum tar det mer piano. Ordfører Odd Reinsfelt (H) ser dette først og fremst som Langfeldt Ege og ledergruppens problem, ikke kommunens.

– Det finnes ikke noen medarbeiderundersøkelse for rådmannen annet enn den vi politikere iverksetter. For rådmannen og nedover finnes det et gjennomføringsopplegg. Det er ikke vårt anliggende. Det er hennes anliggende, sier Reinsfeldt  til Asker og Bærum Budstikke. Samtidig gjør han det klart at de forhold som er kommet fram, skal drøftes i en medarbeidersamtale som rådmannen skal ha med tre av de ledende politikerne i kommunen.

Anliggendet for Reinsfelt er å ikke ta eierskap over problemet. Politikerne kan ikke begynne å snakke  med ansatte for å danne seg et inntrykk. Det de må fokusere på er om rådmannen effektivt og målbevisst får iverksatt det politikerne bestemmer.  Blir det for mye støy i en ledergruppe, vil dette hemme effektiviteten. Det samme gjelder dersom en rådmann må bruke for mye tid på de reaksjoner lederstilen ens vekker.

Både ledergruppen i Bærum kommune og rådmann Marit Langfeldt Ege har i alle fall fått et kraftig insitament til å forbedre samarbeidet. Det er et felles ansvar, og størst ansvar har rådmannen, fordi det er hun som er sjefen.