Politislakt som forventet

Ifølge VG slaktes Politidirektoratet (POD) og Justisdepartementet i en rapport som Difi, Direktoratet for forvaltning og IKT, legger fram i dag. Det bør ikke overraske noen. Dagens rapport forsterker og utdyper kritikken som ble presentert i 22. juli-kommisjonens rapport.

Under normale omstendigheter er den salgs rapporter drepende alvorlige for de som sitter med ansvaret, justisministeren og politidirektøren. Ikke i dette tilfellet. Odd Reidar Humlegård er satt på som ny politidirektør for å rydde opp. Det er han godt i gang med.

Justisminister Grete Faremo ble også satt på for å rydde opp. Hun har erkjent de svakhetene som har vært åpenbare helt siden 22. juli 2011 og som ble behørig dokumentert i 22.juli -kommisjonens rapport. Grete Faremo har lagt om styringen av Politidirektoratet. Tidligere fastsatte departementet over 120 mål som politiet skulle rapportere i forhold til. Nå fokuseres det på færre resultater som skal oppnås og rapporteringen skal skje i forhold til. Det betyr at POD har fått større frihet og utsettes for mindre detaljstyring.

Killengreen

I rapporten slås det fast at (POD) ikke har maktet å oppfylle målene som ble satt ved opprettelsen i 2001. Det kan ikke POD alene lastes for. I rapporten pekes det på at Justisdepartementet har drevet en alt for sterk detaljstyring av direktoratet. Tidligere politidirektør Ingelin Killengreen advarte mot dette og ba om større frihet. Det fikk hun ikke – og godtok det. I forbindelse med 22. juli-hørigene sa hun at grunnen til at hun søkte seg bort, var at hun ikke lenger ville akseptere at det ikke ble satset sterkere på IT. Hun hadde bedt om at investeringen til IT ble økt i flere år. Men daværende justisminister Knut Storberget ville ikke trappe ned ressursene til aktivt politiarbeid framfor økt satsing på IT. Den manglende satsingen på IT ble også kritisert av Riksrevisjonen. Ingelin Killengreen måtte ta kritikken. Hun kunne selvsagt ikke si at hun var uenig i det budsjettet hun hadde akseptert.

I ettertid kan det være Killengreen ser at hun burde ha satt ned foten tidligere. Men som den lojale embetskvinnen hun er, aksepterte hun de rammebetingelser hun fikk. Knut Storberget var så fornøyd med den måten hun drev POD på at han endret loven for kunne forlenge åremålet hennes.

Knut Storberget og Ingelin Killengreen leverte ikke bra nok. Hovedansvaret har Knut Storberget. Han satt på pengesekken og det var som la grunnlaget for det rapporteringsregime som POD ble underlagt. Det ble for lite tid til strategisk arbeid og ledelse. For mye tid gikk med til å holde alle hjulene, små og store, i gang.

Politidirektør Odd Reidar Humlegård erkjenner at det sto verre til enn det han selv hadde trodd. Han peker på en del som mer gjort og hva han akter å gjøre. VG lister opp følgende som skal gjøre politiet bedre:

• To politihelikoptre i drift.
• Flere pansrede kjøretøy fra 2014.
• Ny Riksalarm kommer i april.
• Nytt varslingssystem for mannskapsinnkalling fra 1. april.
• Minimum to personer ved alle operasjonssentraler.
• Kompetanseheving av operasjonspersonell.
• Trening på «skyting pågår».
• Stabskurs for alle politidistrikt.
• Økt kapasitet på 112-mottaket.
• Definert krav til responstid i hele landet.
• Nye nettsider www.politi.no.
• Bruk av sosiale medier for å informere publikum.
• Bruke info-rådgivere ved kriser.
• Egen Kom-UTgruppe ved kriser.
• Økt mobil støtte.
• Minimum to større øvelser årlig i hvert distrikt.
• Større terrorøvelse og samarbeid med Forsvaret.
• Ny våpenlov (omtalt i VG i går).
• Nytt beredskapssenter.
• Stor IKT-reform til 2,4 milliarder kr.
• Færre politidistrikt. 

– Vi må bare erkjenne at vi får mye kjeft i rapportene som nå legges frem, men vi har selv tatt initiativet til dem og ønsker absolutt alle fakta på bordet. Her er det mer enn nok å gripe fatt i. Det som nå er fremkommet er en ypperlig anledning til å iverksette etterlengtede tiltak, sier Humlegård. Han mener Gjørv-kommisjonens rapport åpnet for at politiet både internt og eksternt ble mer selvkritiske

– Listen for å komme med intern kritikk er også lav og det er bred enighet om at forbedringer må til, sier Humlegård. Det er et utmerket utgangspunkt for et nødvendig endrings- og forbedringsarbeid.