Politiske omvendelser

Styret i en bedrift skal sammen med ledelsen meisle ut en strategi, gi retning og styringsfart. En bedriftsledelse som vingler, taper. Den som skal vinne i et marked må være klar på hva en vil oppnå og sette all kraft inn på å nå målet. Bedrifter som lykkes, har gjerne en sterk og effektiv beslutningskultur. Hydro har det.

I saken om en opsjonsgevinst på 210 millioner kroner til 35 Hydro-ledere, skjer det en kollisjon mellom Hydros beslutningskultur og den vinglete beslutningskuturen som preger de rødgrønnes næringslivspolitikk.

Det hele starter som forventet. Da Hydroopsjonene blir kjent, tar statssekretær Rikke Lind styrets beslutning til etterretning. Det blir sagt at det er bra at opsjonsavtalene avvikles slik regjeringen har bedt om og at man forventer at styret for fremtiden følger retningslinjene som regjeringen har gitt om avlønning av ledere. Lind forsøker å holde så god avstand til Hydro-styret som mulig.

Så kommer kritikken, fra opposisjonen, fra egne rekker, fra andre eiere og juridiske eksperter. Linds behov for å distansere seg fra styret øker. Hydrostyret har gjort sitt vedtak. Nå kommer kravet om at departementet griper inn. I helgen blir det besluttet at regjeringen vil undersøke om styret i Hydro har gått ut over sine fullmakter. På spørsmålet om hvorfor departementet ikke undersøkte dette i juni da de ble informert om at opsjonene ville bli innløst, svarte Lind at man da ikke hadde fått tilstrekkelig informasjon. Hun sa til Aftenposten at hun ikke kjente til beløpet 210 millioner og at informasjonen som ble gitt var at "overordnet og mer generell karakter".

Det hun imidlertid visste, skriver VG i dag, er at Hydro-sjef Eivind Reiten ville få minst 20 millioner kroner. Lind visst med andre ord mer enn nok. Det var først etter at styreleder Jan Reinås på pressekonferansen i går sa at de hadde informert departementet om størrelsesorden på opsjonene, at Lind innrømmer at departementet ble informert også om beløp.

-Jeg ble spurt om 210 millioner av Aftenposten, og det sa jeg at jeg ikke kjente til. Men jeg har aldri blitt spurt om noen mindre beløp, sier Lind til VG.

Her beveger Lind seg på tynn is. Hun har undeslått det faktum at departementet er blitt orientert meget detaljert.

Styreleder Jan Reinås har gitt sin største eier den informasjon han burde gi. Styret i Hydro har oppfattet det slik at de har fått fullmakt til å avvikle opsjonsprogrammet slik de mener det må gjøres. Departementet kunne gitt andre signaler. De kunne bedt om mer informasjon. Det gjorde de ikke da de burde gjort det.

I dag skriver Dagens Næringsliv at det også skal undersøkes om Hydro-styret bevisst har valgt å bryte med regjerings syn på lederlønninger. Det kan umulig være noe å granske. Departementet kjenner jo alle vesentlig fakta i saken.

Lederen i finanskomiteen på Stortinget, Reidar Sandal (Ap) sier til DN at de store utbetalingene som styret har vedtatt er både upassende og provoserende og i strid med de signaler staten som eier har gitt. Han reagerer spesielt på at konsernsjef Eivind Reiten har fått en lønnsøkning på 20 prosent og sier seg glad for at regjeringen skal granske vedtaket. Merkelige greier. Skal regjeringen granske om Eivind Reiten skal tjene fire eller fem millioner? Hvis departementet vil bestemme toppsjefenes lønninger, må man sette et tak på lønningene. Det komme aldri til å skje. Det kommer Jens Stoltenberg til å sørge for.

Styret i Hydro har gjort sitt vedtak ut fra hva de mener tjener selskapet. De mener de er juridisk bundet av de avtaler som er inngått. De fryktet uro i ledergruppen dersom de hadde krevd avkorting i opsjonene.

Jan Reinås kan konstatere at departementet har foretatt en politisk omvendelse etter alt oppstyret saken har skapt.

Vi har fått et nytt eksempel på hva som skjedde da regjeringen ville utnevne Johan Fr. Odfjell til ny styreleder i Statoil. Det var klarert på høyeste hold, men så kom kritikken, og regjeringen ombestemte seg.

Sannsynligvis vil Jan Reinås ved neste korsvei bli skiftet ut som styreleder. De uttalelser han ga i går, tyder på at han vil ta kampen opp mot politisk uforutsigbarhet i næringspolitikken. Han kjører ikke noe sololøp. Han drøfter nok saken med Eivind Reiten. Reiten kjenner det politiske spillet. Reinås virker sikker på at de undersøkelser som departementet vil foreta, vil konkludere med at styret han handlet innenfor de rammer som gjelder.

At opsjonene nå er ute av Hydro, er en lykke. Vi har fått en nytt eksempel på at opsjoner ikke står i forhold til den innsatsen ledere gjør. De forteller ikke om lederes innsats, men om utviklingen i den bransjen de jobber.