Pisk i sykehusene

Hvis Helsetilsynets direktør, Lars E. Hanssen, tror at det blir færre feilbehandlinger i sykehus dersom flere leger bli anmeldt og det innføres tøffere tiltak mot sykehusdirektører og styreledere i helseforetakene, hvorfor han har ikke gjort det for lengst? Hvorfor venter han til dagen etter VG bringer en stor reportasje om 40 personer som har fått sitt liv ødelagt på grunn av feilbehandling i sykehus? Det er da ikke noe nytt at hundrevis av pasienter blir feilbehandlet hvert eneste år. Lars E. Hansen behandlet 2000 saker i fjor knyttet til klage fra pasienter eller lovpålagte meldinger fra sykehus ved uønskede eller farlige situasjoner. Det ble reagert på en eller annen måte i 225 av tilfellene.

Les også: Helsetilsynets direktør varsler politianmeldelser

Når Lars E. Hanssen over natten finner ut at det må mer straff til og at lederne i helsevesenet fra nå av «må stå skolerett», som han sier til VG, skyldes det selvsagt at han må vise handlekraft. Offentligheten krever det. Dagen før måtte administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst vise handlekraft ved å hevde at «halvparten av feilene kan forebygges». Det dreier seg om alt fra «å unngå sykehusinfeksjoner, til å gi riktige medikamenter og vaske seg på hendene», sier hun. Så enkelt og så vanskelig er det.

Legetabber

Nå snakker vi om andre feil enn legetabber. Noen leger viser grov uforstand i tjenesten. 27 leger ble fratatt autorisasjonen i fjor. I en rekke tilfeller står leger overfor situasjoner der de må foreta et valg. De gjør det beste de kan, men likevel kan det vise seg å bli feil. En oppnår ikke noe ved å utvide grunnlaget for når en lege skal holdes strafferettslig ansvarelig. Vi har regler for det.

En annen type klager skyldes at frister ikke overholdes. Det fører til at pasienter får undersøkelser og behandling for seint i forhold til det de rettmessig har krav på. Det er vel på dette området Hanssen vil være tøffere i klypa. Men ville ventelisteskandalen ved Bærum sykehus vært unngått, dersom vi innfører nye straffesanksjoner. Her var jo avdelingen ISO-sertifisert, så en skulle tro det hele var i orden. Og problemet her har vært å finne ut av hvorfor det kunne skje og hvem som faktisk hadde ansvaret. Flere ledere måtte ta ansvar ved å trekke seg. Det var ikke mer enn rett og rimelig.

Om vi beveger oss inn i den økonomiske virkeligheten sykehusledere befinner seg i, kan en bli i enda mer tvil om strengere straffeeksersis er løsningen. La oss ta Oslo Universitetssykehus (OUS) som eksempel. Administrerende direktør Siri Hatlen har gjort styret oppmerksom på at sterkt økende frustrasjon hos personalet som følge av kraftig nedskjæring og omstilling kan true pasientsikkerheten. Styret har vedtatt av pasientsikkerheten skal ivaretas. Hvem har da ansvaret? Sannheten er at man tar en kalkulert risiko for feil ved OUS for tiden.

Rammer pasientene

Fylkeslege Petter Schou sier til Dagsavisen at det er hevet over enhver tvil at sparepakken på 250 millioner kroner som nå er vedtatt, vil gå ut over pasientene.

– Det blir dårligere tilbud og lenger ventetid for mange pasientgrupper. En stram prioritering betyr å forsømme i etisk riktig rekkefølge, sier Schou og sier han ikke vil godta at barn og kreftpasienter vil måtte vente unødig. Han mener sykehuset bør være mer opptatt av kvalitet enn å holde løfter om datoer og tidsfrister.

Hvem ved OUS Hanssen tenker seg skal stå skolerett for hva, er ikke godt å si. Det Hanssen kunne sagt, men det passer seg selvsagt ikke, er at han er imponert over all god behandling og hvor mye de ansatte ved OUS gjør som er aldeles utmerket. Hvis han mener det da. De ansatte ved OUS og andre sykehus hadde fortjent ros for innsatsen de gjør i en vanskelig situasjon, framfor å høre at det nå skal brukes pisk oftere og at det skal «skjerpes» over hele linjen.

Det vil alltid være feil som bør unngås ved sykehus. Ved alle sykehus er en opptatt av og ikke gjøre feil og lære av de feil som blir gjort. Dette kommer helt til å drukne i VG som nå kjører serien «Tips oss. Er du blitt utsatt for feil eller svikt i helsevesenet?» I går var det 250 som delte sine historier på nett.

Norge har et av verdens beste helsevesen. Den som leser VG vil få inntrykk at det er helt elendig. Slik kan vi selvsagt ikke ha det. Så nå må noen ansvarlige snakke om at det skal «tas grep, skjerpes, straffes, stå skolerett, gis direktiv, drive mer tilsyn, sørge for».

Vi tillater oss å tvile på hva pisken kan utrette. Det handler om ledelse og å gi leger og pleiere de beste muligheter for å gjøre det de helst vil, gjøre pasienter friske og best mulig funksjonsdyktige.