Pinlig regelrytteri

Tidligere i denne uke fortalte Aftenposten om to tenåringsjenter som konduktøren på toget ville kjeppjage ut på nærmeste stasjon på sein kveldstid fordi de ikke kunne betale billett. De ville mer enn gjerne betale. Problemet var at NSBs betalingsterminal i toget ikke kunne ta i mot betaling med det ungdomsbankkortet de hadde med seg. Det var en passasjer som forbarmet seg over dem. NSB serverte kun svada som kommentar til det som skjedde. De burde refset konduktøren eller sagt at de i løpet av en uke eller to skulle komme med løsninger for slike situasjoner. NSB kan ikke ha på seg at de kaster unge jenter av på en stasjon ved midnatt. Men det kan de altså ut fra dagens regler og praksis.

Er det noe rart at folk får regler i vrangstrupen når de seg hvordan hvor uvettig de blir praktisert?

Det gjelder ikke bare i det offentlige. For et par måneder siden brakte mediene historien om en kvinne som måtte sulte og tørste i timevis på en langdistanseflygning med Norwergian. Hennes problem var at hun hadde et betalingskort som ikke virket. Hun hadde nok av kontanter, det tar ikke Norwegian. Nå har de gjort endringer. De forsto umiddelbart at det er ødeleggende for et kundefokusert selskap å opptre så pass stivbeint.

Uten kundefokus

Toll-og avgiftsdirektoratet befinner seg ikke i noe kundefokus. De forholder seg til regler, og skyr skjønn som pesten. Dagens Næringsliv forteller i dag historien om Mester Grønn som måtte betale 64 millioner i toll for roser som de importerte fra Kenya og Tanzania.

Det skal være tollfritak på den slags import fra Afrika, fordi vi vil stimulere til handel med disse landene. På veien fra Afrika til Norge måtte rosene innom Tyskland. Her har deres tyske samarbeidspartner satt «T2» på skjema istedenfor «T1». Da ble det toll. Jurister har holdt på et år for å finne ut av hvordan det kunne skje og hvem som har ansvaret. Mester Grønn mener norsk tollvesen ikke har kjent godt nok til EUs regelverk når denne saken har kjørt seg fast.

Sjefen for Mester Grønn sier han ikke akter å gi seg. Han finner seg ikke å bli stemplet som kjeltring og varsler at han vil forfølge saken til høyesterett eller menneskerettighetsdomstolen om nødvendig.

– Dette er et overtramp i regelrytteri. Tolletaten kan nemlig utøve skjønn, sier Ølstad. Det vil de tydeligvis ikke gjøre.

Mester Grønn har hatt møte med den politiske ledelsen i Finansdepartementet, men det har så langt ikke ført fram. Nå sier statssekretær Roger Schjerva at de skal vurdere anmodningen om å omgjøre vedtaket i Toll-og avgiftsdirektoratet.

Dette er en pinlig sak for tollmyndighetene. Noen rister oppgitt på hodet, andre blir provosert. Det er slike saker som undergraver viljen til å betale skatt og avgifter. Byråkratiet er på sitt verste når de nistirrer ned i regelverket istedenfor å løfte blikket og se hva det handler om. Det skal ikke være toll på roser fra Afrika. Det har skjedd en feil. Ingen har lurt noen. Ingen har tjent på at det ble skrevet feil i papirene i Tyskland. Da ordner man saken. Er det så vanskelig?

Stivbeinte holdninger

Det er tydeligvis vanskelig fordi man i Toll- og avgiftsdirektoratet er invadert av stivbeinte holdninger. De ser ikke skogen for bare trær. De forvalter et nærsynt regelregime som ødelegger for det målet de vil oppnå, nemlig at folk betaler de skatter og avgifter som skal betales.

– Denne saken er byråkrati på sitt aller verste. Det ser ut som man strekker regelverket så langt man kan i næringsfiendtlig retning, sier Høyres næringspolitiske talsmann, Svein Flåtten.

Nå er det gått politikk i saken. Da blir det nok en løsning for Mester Grønn og en pinlig retrett for Toll- og avgiftsdirektoratet. Det kan være Finansdepartementet ser seg tjent med å rydde denne saken av veien raskt. Dette er en tapersak de luxe for de rødgrønne. Blir det regjeringsskifte og denne saken ikke er ryddet av veien, blir den ryddet opp i av den nye statsråden til full mediedekning som bevis på at man har begynt  å rydde opp i saker som har blitt liggende i rødgrønn handlingslammelse i alt for lang tid.