Pensjon til 70 åringene

Det er bare et halvt år siden fastlege i Bærum, Peter Dvergsdal, kunne fortelle til Dagens Næringsliv (DN) at han ønsker å fortsette som fastlege etter han fyller 70 år. Denne uken serverte de nyheten på nytt. En god sak tåler tydeligvis gjenbruk.

Saken er at Bærum kommune naturlig nok sier nei til at han kan fortsette som fastlege. De er opptatt av å unngå «forgubbing» blant legene og pensjonsalderen er vitterlig 70 år. Leger er selvstendig næringsdrivende. Det er derfor ikke noe som hindrer Dvergsdal for å praktisere som lege uten kommunal støtte. Det betyr en høyere pris for pasientene, med mindre Dvergsdal vil gå ned i lønn.

Da Dvergsdal luftet sin sak i vinter, sto tidligere professor, rektor ved Universitetet i Oslo og stortingsrepresentant for Høyre, Inge Lønning (74), fram i Vårt Land og sa at han er «mer brukbar nå enn for femti år siden». Han viser til at de i andre land har en helt annen holdning til alder enn i Norge. I det amerikanske senatet er fire prosent av medlemmene over 80 år. Lønning har et poeng. I Norge preges vi av en viss aversjon mot høy alder. Det burde vært flere eldre i politikken, for eksempel.

I USA kan en jobbe så lenge en vil, men der har en også et oppsigelsesvern som er en blek skygge av det vi har i Norge. Arbeidstakere som ikke er effektiv nok eller ikke «følger med i timen», kan arbeidsgiver lett kvitte seg med.

Å argumentere med at aldersgrensen kan oppheves fordi arbeidsgiver har rett til å si opp ansatte «som ikke fungerer», vitner om manglende innsikt i hva som skal til for en «saklig oppsigelse». Det skal kjøres et løp på forhånd med diverse samtaler og en skal få en advarsel før en sies opp. Glem det- i forhold til arbeidstakere som har gjort en glimrende innsats i en årrekke, men som ikke innser at en ens tid er ute fordi alderen setter sine spor. Så uverdig skal ikke eldre arbeidstakere behandles.     

Det er 700.000 mennesker mellom 60 og 70 år i vårt samfunn. Mange er fornøyd med å kunne slutte tidlig i 60 årene, mens stadig flere synes de må slutte for tidlig. Politikerne vil at folk skal jobbe lenger, men i praksis legger bedrifter ofte opp til det motsatte. Når en må nedbemanne, er førtidspensjon i kombinasjon med sluttpakke lett å friste med.

Når en etter de nye reglene kan opptjene pensjonsrettigheter til en fyller 75 år, skulle en to tanken var å følge opp med i det minste å heve aldersgrensen for når en må pakke seg ut av arbeidslivet for godt.

Men arbeidsminister Hanne Bjurstrøm vil beholde 70 år som i dag. Hun mener den treffer godt i forhold til folks ønsker og arbeidsgivers behov. Høyre og Frp ser ut til lande på at grensen bør heves til 75 år. Akademikerne mener det samme.

Det burde være duket for et kompromiss på 72 år. En så pass beskjeden økning er det grunner for. Vil lever lenger og det er faktisk flere spreke 70 åringer i dag enn for 30-40 år siden.

Unntak på regelen

En regel bør ha unntak. Professor Steinar Holden ved Økonomisk Institutt ved Universitetet i Oslo tenker i slike baner i en kronikk i DN i dag. Han ser for seg en ordning der det kan inngås en ny arbeidskontrakt med arbeidsgivere som gjerne vil jobbe etter de fyller 70 år.

Det spørs om dette vil fungere og om arbeidstakerorganisasjonene vil være med på det. En slik ordning baserer seg på at arbeidsgiver må bruke tid på prosesser som kan bli temmelig ubehagelige. Det er en fare for at man bare lar folk fortsette omtrent som før, framfor å ta bråket med å definer en ny stilling og redusere lønnen.

Alternativet er at det innføres en generell unntaksbestemmelse der arbeidsgiver gis rett til å forlenge arbeidsforholdet dersom en har behov for den kompetansen den ansatte besitter.  

Denne saken handler også om de unge. Voksne og eldre må ikke «sitte» på de mest interessante stillingene for lenge. De unge må få slippe til. Europa sliter for tiden med en svimlende høy arbeidsledighet. Her er det ingen løsning å gi arbeidstakeres rett til å jobbe så lenge de vil. I flere land handler det om å «dele på» det arbeidet som er. I enkelte bransjer er dette også relevant for oss.

Der behovet for arbeidskraft er aller størst, innen helse- og omsorg, burde det være en selvfølge at det tas nye grep for å få flere over 70 år til å jobbe. Pleiere flest synes nok de har gjort sitt når de nærmere seg den grense. Men de er noen som fortsatt er sugne på å jobbe. Disse må vi finne nye ordninger for.