Peanuts-budsjettet
Etter at opposisjonen og alle pressgruppene har fått sagt sitt, kommer nå de rødgrønne politikerne listende på banen og sier hva de vil ha endret på i årets statsbudsjett i forsiktige ordelag. I det store og hele blir selvsagt regjeringens budsjett vedtatt, men komiteene i Stortinget har ikke fått beskjed om kun å bruke blåpapir. Både SV og Sp har behov for å vise at de får til forbedringer i budsjettet. Og det kan bli aktuelt for regjeringen å komme opposisjonen i møte for å finne samlende løsninger.
I dag er det ropet om sterk satsing mot fattigdom som lyder høyest. Det er særlig ille for SV at det skapes et inntrykk av at heller ikke denne regjeringen foretar seg noe som monner på dette området. Når SV er kommet i posisjon, oppdager de at det ikke er så enkelt å få fjernet fattigdommen. Arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen har tro på innsats- og arbeidslinjen. Botemiddelet mot økt fattigdom er ikke økt støtte, men at folk kommer seg i jobb, eller i det minste står opp om morran og anstrenger seg for å komme inn på arbeidsmarkedet. Så langt har ikke regjeringen kommet opp med nye tiltak som er spesielt effektive for å få folk i arbeid. Men Bjarne Håkon Hanssen har tro på den linjen han har valgt. I 2009 må den gi resultater. Får en ikke folk i arbeid nå, skjer det aldri. Selv tror vi det er nødvendig å gi direkte tilskudd til arbeidsgiver for at man skal ansette en del av dem som står i arbeidsledighetskøen.
Statsbudsjettet fortjener ikke betegnelsen «miljøbudsjett». Det er vel og bra at klimaproblemene settes høyt opp på prioriteringslisten i alle departementer, men tiltakene som foreslås for å redusere klimautspillene er for puslete.
- Det er et lite skritt. Så «peanuts» at man kan gråte over det, sier professor Jørgen Randers, leder av Lavslippsutvalget som har foreslått elleve strakstiltak i denne perioden. Kun ett av dem er fulgt opp så langt. Regjeringen kan få ned utslippene ved å ta fem ulike grep:
- Rensing av CO2. Her er man godt i gang, men bevilgningen kan økes.
- Flere forbud og påbud. Her skjer det ingen radikale endringer på gang.
- Økt støtte til fornybar energi. Her økes bevilgningene.
- Økt avgifter som gjør det blir dyrere å fly og kjøre bil. Her er det små økninger.
- Informasjon. Her er man i gang med «Klimaløftet».
Det mest påfallende av flere grunner, er at man ikke øker avgiftene. Vi forventer at det private forbruket vil øke med 31 milliarder neste år, betydelig over forbruket i offentlig sektor. I en slik situasjon skulle en tro at de rødgrønne ville øke skattene for å trekke inn privat kjøpekraft og bruke noe mer penger, for eksempel på tiltak for å få ned klimautslippene. Men de rødgrønne har lovet at skattetrykket ikke skal økes. Da kunne de i det minste økt C02-avgiftene og avgiftene på bensin og diesel betydelig, og begrunnet dette ut fra målet om å få ned klimautslippene. Men heller ikke dette våger regjeringen å gjøre. Stortingspresident Thorbjørn Jagland - som har tatt til orde for tiltak som svir i klimapolitikken - kan ikke være særlig imponert over det mot regjeringen viser.
Stortinget bør kunne samle seg om sterkere virkemidler, hardere lut, økte avgifter og økte bevilgninger, for å få ned klimautslippene.