Pappa Hareide

Knut Arild Hareid er en dyktig, reflektert, sympatisk, åpen, ærlig og ansvarsfull politiker. At han er blitt en pappa av første klasse, er det ingen som tviler på. For noen er det å bli mor eller far en sterkt perspektivsettende opplevelse. Hareide fortalte til VG lørdag at to uker gamle Sara Margrete allerede har endret livet hans. Han får høre at han virker roligere og mindre stresset. Han bebuder en landsmøtetale som blir mer visjonær på grunn av de tanker han har fått etter å ha blitt pappa.

– Jeg skal ikke si at Stortinget er en boble, men jeg har fått litt annet perspektiv på ting. Hvis jeg kommer i en posisjon hvor jeg må velge mellom å bruke tid med Sara og Lisa Maria (kona) og statsrådsjobb, så velger jeg familien, sier Hareide og legger til at det er viktigere for ham å få KrF inn i en regjering enn at han selv skal være en del av den.

Vårt Land følger i dag opp og kan bekrefte at det er et realistisk utfall at Hareide sier nei til å bli statsråd.

Roter det til

Knut Arild Hareide er i ferd med å rote det til både for seg selv og KrF med sine antydninger om at han vil si nei til en statsrådspost hvis KrF går inn i regjering. Skal vi ta Hareides uttalelser på alvor, bør han nå avskrives som statsråd. For det å være statsråd og partileder er så arbeidskrevende at gjentatte ganger vil måtte velge bort datteren og kona til fordel for politikken. Et parti og et departement kan ikke styres etter en leders situasjon på hjemmebane. Å være statsråd og partileder er en altoppslukende aktivitet som går ut over familielivet. Det ønsker ikke Hareide. Det står respekt av et slikt valg. Det er godt at menn står fram med å si nei til karriere for å kunne ta større ansvar for barn og familie.

Det finnes en del særdeles arbeidskrevende jobber i vårt samfunn. Å være statsråd er en slik jobb. Skal en lykke som statsråd, må en henge i stroppen ofte fra morgen til kveld. En har ansvar for hva hundrevis av medarbeidere foretar seg. Det dukker opp saker ustanselig – og de krever raske reaksjoner og tilsvar. Slik er det bare.

For tiden er ikke SVs partileder Audun Lysbakken statsråd. Det skyldes en arbeidsulykke og den merkverdige forestilling at det kanskje kan være en fordel for SV at partilederen ikke sitter i regjering. Tanken var at han da skulle være friere til å markere partiets politikk. Lysbakken er også pappa, og han er også opptatt av å få være nok sammen med barna sine. Men han har aldri antydet at han ikke er statsråd fordi han vil ha mulighet til å være mer sammen med barna.

I Lysbakkens tilfelle kan en stille spørsmål om hans pappapermisjon førte til at han ikke fikk tatt fatt i saken som felte han som statsråd tidlig nok. Da kunne han ha hindret at dette utviklet seg til en sak han mistet kontrollen over.

Alle partier ønsker å få valgt partilederen sin inn på Stortinget. Det er selvsagt mulig å være partileder uten å være stortingsrepresentant. Det er også mulig å være partileder for et parti som er i regjering uten selv å være statsråd. Men for regjeringen og partiet en leder, er det en svakhet. En statsminister vil ønsker å jobbe tett og daglig med partilederne. En regjering bruker mye tid samme, det knyttes bånd og når kriser skal løses, er det viktig at de som har det øverste ansvaret kjenner hverandre godt og stoler på hverandre. Lysbakken gikk ut av en regjering han hadde vært medlem av i to og et halvt år for å bli partileder. Kristin Halvorsen fortsatte i regjeringen. Det har gått greit nok. Det er langt mer krevende det Hareide ser for seg, at han skal sitte på utsiden i Stortinget og ikke daglig delta i regjeringens politikkutforming innenfra.

Uklokt

Det er uklokt av Hareide til å utbasunere sin pappalykke på den politiske arena slik han har gjort det. Nå bidrar han til å så tvil om KrFs vilje og evne til å delta i en regjering.

Denne typen private valg egner seg best for å bli meddelt offentligheten i form av en beslutning. Da blir det litt styr når saken blir kjent - og så er det over. Nå risikerer Hareide å måtte kommentere ørten ganger i valgkampen om han vil bli statsråd eller ikke. Det blir fokus på Hareide, ikke på politikken.

Hareide bør forsøke å rydde opp på landsmøtet til helgen. Enten får han si at han uttalte seg uten å tenke seg særlig godt om og at han er motivert for å bli statsråd hvis KrF gjør en godt valg og får gjennomslag for sin politikk. Eller så får han si at han ikke vil bli statsråd fra i høst av. Så vet vi det.

Hvis Hareide står fast på at han ikke vil være statsråd, er det naturlig at det stille spørsmål ved om han vil være partileder særlig lenge.