Over og ut for trenere

Det blir ikke flere fotballkamper for Jan Jönsson på Lerkendal. Fredag fikk Rosenborgs trener beskjed om å pakke sakene sine. Han har ingen grunn til å klage når man tar i betraktning av det er Rosenborg som er arbeidsgiver. Dagens Næringsliv (DN) har funnet ut at i det siste tiåret har Rosenborgs mange trenere ikke overlevd mer enn 13,2 måneder i gjennomsnitt. Jönsson har vært der i to år.

DN har beregnet at fotballtrenere i Tippeligaen i gjennomsnitt ikke beholder jobben mer enn i 32,5 måneder. Dagens partileder har sittet på post i 59,3 måneder og et knippe næringslivsledere i 54,8 måneder. Det er grunnlag for å hevde at fotballtrenere har landets mest utsatte jobb.

Når utskiftingen av trener er så stor, skyldes det ikke feilansettelser. De som får disse jobbene har solid erfaring, kan vise til resultater, er gode ledere og kan fotballfaget ut og inn. Grunnen er at de fleste eliteserieklubber er dårlige arbeidsgivere. De er styrt av følelser. De virrer fram og tilbake, viker unna sitt eget ansvar og bruker treneren som syndebukk når det går galt eller de ikke er fornøyd.

I Trondheim er de ikke på langt nær så gale som i Køln der Ståle Solbakken fikk kjørt seg og spyttet ut etter kort tid, men Rosenborg er den desiderte verstingen i et europeisk perspektiv. Når Rosenborg ikke klarer leve med trenerne sine mer enn vel en sesong, bør de snart oppdage at det er ledelsen i klubben det er noe galt med, ikke trenerne. De har jo en posisjon til å hente inn trenere fra øverste hylle. Likevel går det galt. I Rosenborg later det til at de fortsatt tror at det går an å vedta at de skal ta gull.

Rosenborg fikk tredje plass i serien i år, bare slått av Molde og Strømsgodset. I høst hadde de en reell mulighet til å dunke Molde, men det sviktet på de siste kampene. Dermed et de finito for Jan Jönnson.

Spilllestil

Det er jo for dumt å sparke en trener fordi en ikke får edlere metall en bronse. Det forstår Rosenborgledelsen. Styreleder Ivar Koteng sier det er uenigheter i hvordan Rosenborg skal spille, som er hovedgrunnen til at Jönsson er ferdig i klubben.

– Selv om man har resultater som har vært i tråd med målsetningene har vi ikke vært fornøyde med måten vi spiller på. Vi skal tilbake til røttene med fokus på offensiv struktur, sier Koteng. Han laget har «et potensial som ikke er blitt tatt ut i fullt monn» og at styret har ei liste med ti personer som de tror vil klare det bedre enn Jönsson.

Hver gang det er snakk om ny trener i Rosenborg, dukker Nils Arne Eggens navn opp. Det som skjer i Rosenborg nå, har han liten sans for.

– Trenerne sitter alt for kort tid. Hvis trenerne skal gå etter kort tid, så har styret gjort en dårlig jobb. Klubben må ansette trenere ut fra filosofi og verdigrunnlag, sier Eggen til DN.

Her svikter tydeligvis Rosenborg. Det spørs om ikke Rosenborg hadde vunnet mer på å skifte ut styret og sportslig leder Erik Hoftun. Rosenborg framstår som en ledelse som vet hva de vil, men som ikke evner å få det til- og så bruker de treneren som syndebukk.

I Rosenborg ønsker de sterkt å finne en trener som kan være der i mange år. Historien taler for at de ikke vil lykkes. Men de finner nok en flink trener som vil forsøke seg. De er alltid noen som tror nettopp de kan klare det andre ikke har fått til, nemlig å gjøre Rosenborg til landets beste fotballag.

Lei Rekdal

At Kjetil Rekdal måtte slutte i Ålesund etter fire år som trener, var forståelig. 11 plass på tabellen er de ikke fornøyd med, men det er ikke noe å si på at Ålesund en sesong havner litt under midten. Rekdal måtte slutte fordi både spillere og styre etter hvert ble lei Rekdals kjefting. De kunne ha holdt ut lenger om Rekdal i større grad hadde beklaget uheldige sider ved sin lederstil. Istedenfor blir han sittende på sin høye hest og hevde at det er han som kan og vet.

Ledere må levere både når det gjelder resultater og å skape en god kultur. Rekdal sviktet på kulturområdet. Jan Jönssom sviktet ikke på noen områder. Det er bare det at Rosenborgledelsen har fått det for seg at det må være noen som er en bedre trener enn Jönsson. De har bommet før – og alt taler for at de bommer igjen.