Orkla-salg med Wiggen

Publisert: 8. september 2010 kl 09.43
Oppdatert: 8. september 2010 kl 09.41

Bjørn M. Wiggen tar over som konsernsjef i Orkla etter Dag J. Opedal. Det er ingen bombe. Orkla har tradisjon for å hente konsernsjefer fra egne rekker. Wiggen er i dag administrerende direktør i Orkla-selskapet Sapa. Han har vært sjef for Orklas Ringnes og Orkla Media. Han fulgte med Orkla Media da det ble solgt i 2006, men i 2008 var han tilbake i Orkla-systemet. Wiggen var også nestsjef i Carlsberg som også Orkla har solgt seg ut av.

Les også Wiggen ny konsernsjef i Orkla

Wiggen har altså en viss erfaring i å bidra til å slanke Orkla. Det er en slik mann styreleder Stein Erik Hagen, som eier 23,3 prosent av selskapet, trenger nå.

Les også Vil ha Orkla på slanker'n

I Aftenposten i dag varsler Stein Erik Hagen at det er tid for Orkla til å selge noen av sine virksomheter. Det er gammelt nytt. Det er ni år siden Hagen for første gang sa at han mener Orkla burde slankes. Det var i forbindelse med at han begynte å kjøpe seg opp i Orkla. Hagen og Christen Sveaas' inntreden i selskapet førte til at Jens P. Heyerdahl måtte trekke seg som konsernsjef i 2001. Han har alltid stått for stikk motsatt strategi. Orkla skulle være et konglomerat. De skulle være flaggskipet for norsk eierskap og tenke langsiktig. Heyerdahl ville ikke være i lomma på aksjonærene. Han ville styre, og i en årrekke hadde han vist at han kunne skape særdeles god lønnsomhet for aksjonærene. Orkla under Jens P. Heyerdahls ledelse hadde en eventyrlig utvikling.

Men det er nå en gang slik at aksjeverdien av et konglomerat er lavere enn om de ulike delene blir børsnotert eller solgt. Nå skal aksjeverdier synliggjøres, som det heter.

Hagens pengebinge

Stein Erik Hagens pengebinge er ikke like stor som den var, for Orklaksjen har falt betydelig siden den var på toppen. Hagen lider imidlertid ikke under pengemangel. I Aftenposten i dag legger han vekt på at det ikke først og fremst er han som vil selge. Han sier han har snakket med over 20 aksjonærer, og de er alle enige om strategien. Det betyr salg. Det er slutt på den tiden at Orkla skal drive både med pizza og aluminium.

– Jeg har jo sagt tidligere at vi skal fokusere og forenkle konsernet og gjøre mer av det vi er gode på, sier Hagen. Det betyr i klartekst at de er klare for å kvitte seg med Elkem og Rec. Om det blir salg, avhenger nok av prisen de får for aksjene eller selskapet.

Les også Vil ut av Rec

Det eneste som ikke er til salgs, skal være matvaredivisjonen Orkla Foods med merkevarene Stabburet, Nidar og Lilleborg. Orkla definerer altså produksjon og salg av konsumvarer som sin kjernekompetanse.

De ansatte er imot slankeprosessen. De er bekymret for at Orkla vil kvitte seg med industrien. Hvis ikke Orkla vil drive industri i Norge, hvem skal da gjøre det? Orkla bidrar til å øke usikkerheten om norsk industriproduksjon i fremtiden. Det mest sannsynlige er at det er utlendinger som vil melde seg på som kjøpere. Vi kan altså oppleve at en større del av norsk industriproduksjon kommer på utenlandske hender. Det trenger ikke være negativt.

Hydro slanket

Norsk Hydro er slanket. Aksjonærene jublet over at Statoil ville ta over olje- og gassdelen. Hydro har satset på internasjonale oppkjøp. Hvor mye de vil satse fremover i Norge er uklart. Det har sammenheng med rammebetingelser knyttet til energi.

Det kan gå samme vei med Orkla som med Hydro. I flere tiår har strategien vært at det gir størst lønnsomhet på lang sikt å ha flere bein å stå på. Nå skal noen av beina kuttes. At dette blir lønnsomt for aksjonærene, er det ingen grunn til å tvile på. Men er det en riktig utvikling for Orkla som selskap? Det er mer usikkert.

Stein Erik Hagen har tidligere uttalt at han vil fremstå som en langsiktig industribygger. Han kan komme til å fremstå som det motsatte. Han solgte sitt imponerende Rimi til utlendinger. Det har gått riktig ille med Ica og Rimi etter den tid. Ringnes er solgt til Carlsberg og Orkla-avisene til engelske Mecom. Hvis han nå skulle lykkes med å bli kvitt Elkem og Rec, vil Hagen fremstå som en industriell selger, ikke en industriell bygger.