Omveltning i politiet

Da 22. juli-kommisjonen leverte sin rapport, var det en sjokkbølge traff oss. Kritikken mot politiet var massiv. Her var det svikt over hele linjen. Når Politianalyseutvalget i dag legger fram sin rapport, blir ingen sjokkert. Vi er delvis forberedt på det som kommer. Likevel kan en del av det de konkluderer med, og som VG presenterer på nettsiden sin i dag, sies å være overraskende, eller illevarslende om en vil.

– Bare 13 av 354 forskjellige tjenestesteder har åpent døgnet rundt hele uken.

– 90 prosent av kriminaliteten skjer i 10 kommuner. Flere av de stengte lensmannskontorene etterforsker, oppklarer eller forebygger knapt straffbare handlinger. – Det er ikke samsvar mellom når politiet virkelig er på jobb og når det kriminaliteten skjer. Spesielt ille er det natt til lørdag og søndag. – I politidistriktene jobber det rundt 11 500 politiansatte. Bare 5000 av disse jobber med regulære politioppgaver som bekjempelse og oppklaring av kriminalitet.

Politianalyseutvalget tegner et bilde av politiet som er «stengt, fraværende og kostbart». Politiet ble organisert som statlig politi i 1937. Antall distrikter ble i 2002 redusert fra 54 til 27 og det har senere også vært en nedgang i antall lensmannskontorer. Utvalget anbefaler at politiet deles inn i seks distrikter og at særorganer som UP, Politiets Data- og materielltjeneste og Økokrim i større grad å bli styrt av Politidirektoratet eller nedlegges helt. De vil ha færre steder der politiet har kontor fordi det binder for store ressurser til lokalleie og administrasjon.

Utvalget mener evnen til nytenkning og til å tilpasse seg samfunnet, har vært minimal. De hevder Sverige, Finland og Danmark utnytter sine politiressurser 30- 40 prosent bedre enn i Norge. Finland effektiv

Mens Finland klarer seg med 6,4 årsverk for å besette en tjenestestilling døgnet rundt, må Norge, på grunn av arbeidstidsavtaler, bruke ni årsverk på det samme. I praksis betyr det at Norge må bruke fem politifolk mer for å drifte en bil med to tjenestemenn døgnet rundt. Dette skyldes ifølge utvalget at fagforeningene har fått for stor makt og innflytelse.

Gjørv-kommisjonen hevdet at det ikke var mangel på ressurser, men ledelse som er problemet i politiet. I rapporten som blir lagt fram i dag, tas det ikke til orde for økte ressurser, men for bedre organisering og ledelse.

Utvalget vil beholde Politidirektoratet og gi Politidirektøren en reell mulighet til å lede det. Med seks politidistrikt kan Odd Reidar Humlegård samle hele landets politiledelse på kontoret sitt og utøve et aktivt lederskap. Det er betydelig vanskeligere når det er 27 personer en skal lede gjennom. I dag er Politidirektoratet i for stor grad et papirproduserende organ. Før Grete Faremo begynte å rydde opp, var det uryddighet i ansvarsforholdene mellom departement og etat.

Noen vil være skeptiske til de tankene om stordriftsfordeler som ligger til grunn for utvalgets konklusjoner. Men i denne sammenheng kan en ikke skremme med Nav og Oslo Universitetssykehus. Flere av de dagens kontorer og lensmannskontorer er på mininivå. Det er bedre å flytte folk sammen i større enheter og få en bedre koordinering og spesialisering. Det trenger ikke bety at en kaster vrak på lensmann-betegnelsen. Det kan være fornuftig å ha en person som får et spesielt ansvar for et område i distrikts-Norge og som folk får et noe tettere forhold til enn politiet generelt.

Distriktspolitikk

Hvordan politiet skal organiseres, kan ikke handle om distriktspolitikk. Det avgjørende må være hvordan vi kan bruke ressursene best for å hindre og oppklare kriminalitet. Nå har politikerne fått råd basert på faglige premisser.

Skal regjeringen og Politidirektøren lykkes, må de begge vise vilje og evne til delegere større ansvar nedover i systemet. Skal en få mer handlekraft og effektivitet ut av de milliardene som bevilges, må man hekte seg ut av den byråkratiske tankegangen med sitt rapporteringsvelde og satse på ledere nedover i rekkene som får ansvar til å finne ut av hvordan ressursene best skal disponeres for å forebygge og oppklare lovbrudd.

Fagforeningen må være villig til omstilling. Det må etableres nye arbeidstidsordninger der det legges opp til mer kvelds og nattarbeidsjobbing. Dette må kompenseres. Det får en ta i de forhandlingene som må følge av de endringene det legges opp til.

Regjeringen må raskt komme på banen og ta stilling til de forslagne som legges fram i dag. Det verste som kan skje de rødgrønne er at de ikke blir enige.