Oljepengebruken strammes inn

– Neste års oljepengebruk vil være på nivå med det laveste vi har hatt, sier statsminister Jens Stoltenberg til Dagens Næringsliv. Han varsler at statsbudsjettet for 2014 vil inneholde 50 milliarder mindre oljemilliarder enn det handlingsregelen maksimalt tillater.

– Handlingsregelen krever at vi fastsetter noen rammer og evner å stå ved dem. Hvis vi faller for fristelsen til å bruke hele avstanden opp til fireprosentbanen - som vil være om lag 50 milliarder kroner - vil det virkelig være skadelig for norsk økonomi. Det vil være en massiv impuls, en stimulering av etterspørselen i norsk økonomi i en tid der vi er bekymret for høy kostnadsvekst, kronekurs og rente, sier Stoltenberg.

Dette betyr at regjeringen neste år legger opp til å ikke bruke mer enn tre prosent av avkastningen.

Større usikkerhet

Stoltenberg følger på denne måten opp det han varslet før sommeren da han snakket om større usikkerhet for norsk økonomi framover. Usikkerheten har økt gjennom sommeren. Varslene om innstramninger og redusert pengebruk er gjerne ikke noe velgerne gnir seg fornøyd i hendene av å høre. Stoltenberg forsøker imidlertid å hente ut en politisk gevinst. Han gjentar enda en gang at det er et stort problem at Høyre og Frp ikke har avklart rammene for norsk økonomi og hvor mange oljemillioner de vil bruke.

Stoltenberg er konkret, sier presist hva han vil gjøre og vil skape et inntrykk av styringsdyktighet og handlekraft. Det er et problem for Erna Solberg og Siv Jensen at de ikke sammen kan slå tilbake å si hva de vil gjøre.

Kina som problem

Det er all mulig grunn for politikerne å ta den økonomiske usikkerheten sterkere inn i valgkampen. Sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets sier til Finansavisen i dag at det ikke er tvil om at investeringene skal kraftig ned i Kina og at konsekvensene bli enorme for Norge og fallet kommer brått.

Kina har stått for 42 prosent av veksten i oljeetterspørselen siden 1999. I USA er det i ferd med å bli selvforsynt med skifergass. Dette taler for et fall i oljeprisen. Da kommer det færre milliarder inn i oljefondet. Samtidig må vi regne med en lavere avkastning på oljepengene som er puttet i Statens pensjonsfond utland.

Hvis eurokrisen blusser opp igjen, vil det også få konsekvenser for norsk økonomi. Noen mener EU er ute av krisen. Den konklusjonen er det for tidlig å trekke selv om tall som er offentliggjort i august viser at Tyskland og Frankrike styrer mot vekst.

Skulle fallet i Kina og en ny eurokrise falle sammen i tid, blir det katastrofalt for norsk økonomi.

Dette er bakteppet for Stoltenbergs varsel om strammere tider.

Denne situasjonen er ikke den beste for å droppe formueskatten og redusere skattene. Skattelette brukes gjerne for å stimulere økonomien. Men det er ikke mangel på stimulans som er problemet i norsk økonomi. Vårt problem er det høye kostnadsnivået. Norsk lønninger ligger snart 70 prosent over de landene vi konkurrerer med. Å redusere skatten kan bety at lønnsøkningen blir lavere. Det vil være positivt. Skattelettene virker imidlertid et langt stykke på vei på samme måte som at staten bruker mer oljepenger. Forskjellene er at det er private som «putter» pengene inn i økonomien.

Høyre ser disse sammenhengene. Det i realiteten ingen stor avstand mellom Høyre og Ap i den økonomiske politikken. Det er Frp som representerer et avvikende syn. Frp kjører hardt på at de ikke vil la Erna Solberg få definere rammene for den økonomiske politikken. De krever innflytelse. Det vil de få om de blir betydelig større enn Venstre og KrF samlet.

Skattekuttene kommer til å bli beskjedne, i alle fall neste år, fordi de borgerlige vil ha få problemer med å få budsjettet til å henge i hop. Frp vil ikke få gjennomslag for sitt krav om å droppe handlingsregelen, men de kan vinne fram med sin vilje til å investere radikalt mer i vei og jernbane enn det regjeringen legger opp til. Frp viser til at Statistisk Sentralbyrå har uttalt at det ikke er en fare for norsk økonomi om en bruker 50 milliarder mer hvert år for å bygge vei og jernbane. Spørsmålet er om en betydelig sterkere satsing på å bygge ut vei og jernbane kan gjøres uten at det får økonomiske skadevirkninger.

Dette betyr at handlingsregelen brytes. Det er så, men det skjer på en kontrollert måte. Det er ikke snakk om å bruke oljepenger til økt offentlig forbruk. Det vil ødelegge norsk økonomi. Her sier nok Stoltenberg det de tenker i Høyre. Men det er verd å undersøke om Frp kan ha rett i at å bruke mer på å bygge veier og jernbane raskere kan ses på som en investering som gir avkastning. Kan det utelukkes at dette kan være like fornuftig i en tid hvor vi må regne med en lav avkastning på oljefondet? Å bygge veier og jernbane kan vi se i et hundreårsperspektiv. Det kan ikke avfeies med at det er å bruke penger som tilhører de kommende generasjoner.