Økte priser – færre bønder

Klar tale er sjelden å forakte. Den nye konsernsjefen i Nortura, Arne Kristian Kolberg, sier han vil ha høyere, ikke lavere matvarepriser. Han vil ta et oppgjør med «lågprisideologien» i det norske matmarkedet, sier han til Nationen. Han viser til hestekjøttskandalen som eksempel på hvor galt det kan gå når lave priser betyr alt.

Hestekjøttskandalen gir ham noen retoriske poenger, men det har fint lite å gjøre med det som er problemet for landbruksnæringen og næringsmiddelindustrien. De er i et skjebnefellesskap. Det er norske råvarer matindustrien lever av. Slik sett er de bøndenes støttespillere selv om de opptatt av å ikke måtte betale mer for råvarene enn nødvendig.

Moderat oppgjør

Norske matpriser stiger mer enn matprisene i andre land. Det er et resultat blant annet av det nøye norske lønnsnivået. Industrien betaler i dag sine ansatte 69 prosent høyere lønn enn ansatte i europeiske land som vi konkurrerer med. Vi fikk et moderat lønnsoppgjør i år. Når de lokale tilleggene slår inn, vil nok norske lønninger øke mer enn lønningene i andre land også i år. Det blir altså verre enn det er.

Meldingen fra offentlig sektor er at de ikke kommer til å akseptere så lave lønnstillegg som NHO og LO ble enige om. Hva som blir resultatet, vet vi ikke.

Det er politisk enighet om at bøndene skal ha en inntektsutvikling på nivå med andre arbeidstakere. Hva det betyr i praksis, er ikke klart. I alle fall ser statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen annerledes på bøndenes inntektsutvikling enn bøndene selv gjør. Det lover ikke godt foran årets jordbruksoppgjør.

Merete Furuberg, leder av Norsk Bonde- og småbrukerlag skriver i Nationen at prisene bøndene skal få for varene sine må økes merkbart. I fjor fikk Senterpartiet presset igjennom endringer i tollvernet for flere produkter. Det var en slags kompensasjon for bruddet i jordbruksforhandlingene og det bøndene kalte et oppgjør som ikke var til å leve med. Nå skal tollendringen utnyttes for alt den er verd. Forbrukerne skal betale sin del for at bøndene får en bedre inntektsutvikling.

Økte priser er alltid en del av jordbruksoppgjøret. I år skal de altså bli ekstra høye samlet sett, krever bøndene. Men ikke nok med det; tilskuddet til bøndene over statsbudsjettet må også økes betydelig. De mener det er helt avgjørende at de både får så det monner i «tilskuddsposen» og i «prissekken».

Bøndene vet de kan presse ekstra hardt i år. Det er valg og Senterpartiet er avhengig av at det ikke blir et brudd som i fjor. Sannsynligvis forstår bøndene at de ikke har noe å vinne på å bryte forhandlingene to år på rad.

Sterk prisøkning

Men det hjelper ikke de rødgrønne mye om bøndene blir fornøyd samtidig som forbrukerne protesterer mot en alt for sterk prisøkning. Politisk sett kan en for godt jordbruksoppgjør med høyere priser bli et tapsprosjekt for de rødgrønne. Når forskjellen på hva mat koster i Norge og i andre land øker, blir det ikke slutt på den «lavprisideologien» som Kolberg kritiserer. Den får snarere ny næring.

Det er opplest og vedtatt at det er et mål å øke landbruksproduksjonen i Norge. Det målet er nok ikke særlig godt forankret i alle partiene. Sp og bøndene har rett i at en må bedre den økonomiske situasjonen for bøndene om en skal nå dette målet. Det blir for dyrt. Ap er ikke villig til å betale det det koster. Ikke Høyre eller Frp heller.

Sp har vunnet godt med «ordseiere» innen landbrukspolitikken. Bøndene er provosert over at ord ikke følges opp i handling. Det er forståelig, men de burde vite at en del av de mål politikerne setter seg er mer å regne som verbale øvelser enn forpliktende prioriteringer.

I Norge svømmer vi i oljemilliarder. Det har gitt oss lønnskostnader som fører til nedbygging av norsk industri og norsk landbruk. Årets jordbruksoppgjør kommer ikke til å endre dette.

Hvis Sp drives ut fra regjeringskontorene, vil den negative utviklingen for landbruket forsterke seg som følge av at de borgerlige ikke vil være villige til å subsidiere jordbruket lite sterkt som i dag. Jordbruksforhandlingene neste år blir i så fall en rystelse de må bruke en hel vekstsesong for å komme seg etter.