Økte egenandeler

Bent Høie (H), leder av Stortingets helse- og omsorgskomité, mener dagens system for egenandeler på helsetjenester er urettferdig og rammer svake grupper. Han tar til orde for at folk flest må betale mer for legebesøk og behandling. I dag er reglene slik at alle må betale inntil 1840 kroner per år. Hvis legekonsultasjoner og behandling koster mer enn dette, dekkes det i sin helhet av staten. Det var 860.000 nordmenn som brukte mer enn 1840 kroner på legebesøk i 2009 og som følgelig fikk et helsefrikort. Problemet er at en del av de som trenger å oppsøke en lege ikke gjør det, fordi de ikke har råd. Blant disse er en god del unge, trygdede og rusmisbrukere.

Samtidig forteller legene at de bruker stadig med tid på folk som går til legen, ikke fordi de er spesielt syke, men for å sjekke og ta prøver om noe de tror kan feile dem.

– Folk flest er veldig opptatt av et rettferdig helsevesen. Jeg tror det til syvende og sist er vilje blant mange til å bidra litt mer dersom endringene fører til at tilbudet blir bedre for svake grupper, sier Høie til Aftenposten.

Ikke de svake

Høie vil at svake grupper ikke skal betale egenandeler, og han vil si nei til at staten skal dekke hyppige kontroller og prøver for å identifisere mulige diagnoser.

Torunn Janbu, president i Legeforeningen, støtter helhjertet initiativet fra Høie.

Det er neppe finansminister Sigbjørn Johnsen i mot å legge opp til at befolkningen skal betale mer for helsetjenester. Det har lekket ut at dette står på listen over mulige tiltak som kan bli foreslått når det nå skal strammes inn. Det enkleste vil være å øke satsen for egenandeler. Det har vært gjort tidligere. Det blir adskillige millioner av det dersom grensen for å få frikort for eksempel øker med 100 kroner. Men hvis dette gjøres innenfor dagens system, forsterkes de uheldige virkningene som Høie er opptatt av.

Vanligvis er man i Finansdepartementet skeptisk til unntak fra regler og at tjenester blir gratis for enkelte. Men når det gjelder legetjenenester for svake grupper med helseproblemer, er det i de fleste tilfeller positivt at de kommer til lege. Det gir mulighet for behandling før sykdom utvikler seg og det kan bli påkrevd med langt dyrere behandling.

Graderte egenandeler

I 1997 foreslo Lønning II utvalget å gradere egenandeler basert på inntekt. Det er et system som krever mer byråkrati og det bryter med det prinsippet at det kun er når det gjelder skatt vi skal betale etter økonomisk evne. Dersom man innfører graderte egenandeler basert på inntekt, kan det føre til krav om at skatten skal senkes for de som har høyest skatteprosent. Velferdssamfunnet er basert på en likhetstekning når det gjelder hva staten skal dekke. I prinsippet er det å frata de svakeste fra å betale egenandeler å bryte med likhetsprinsippet. Men det finnes medisinske argumenter for det. Det er «lønnsomt» å fjerne de økonomiske hindringene for at de oppsøker en lege.

Det er prisverdig at Høie våger seg inn i prioriteringsdiskusjonen med å si at staten ikke skal betale for prøver som pasienter ønsker for å kunne få bekreftet eller avkreftet om de lider av en sykdom. Det må være mulig å lage regler som skiller mellom prøver som legen mener er relevante og prøver som de som oppsøker leger ønsker for å få vite mer om hva framtiden eventuelt kan bringe.