Offentlig pensjonsstrid

Ytelsesbaserte pensjonsordninger i privat sektor er en sagablott i løpet av få år. Innstillingen fra Banklovskommisjonen, som ble lagt fram i går, bekrefter det. Det er i dag bare 300.000 arbeidstakere som har en ytelsesbasert ordning. 1,1 millioner nordmenn er på innskuddsbaserte pensjonsordninger. Banklovkommisjonen anbefaler at ordningen med ytelsesbasert pensjon fases ut i løpet av tre år. De som alt er inne i ordningen og er født i 1962 eller tidligere, kan beholde den ordningen de har.

I de ytelsesbaserte ordningene er arbeidstaker garantert størrelsene på den årlige pensjonen. Forsikringsselskapet garanterer, men det er arbeidsgiver som må betale regningen. Når folk lever lenger, må arbeidsgiver betale inn mer. Dette har ført til at pensjonskostnadene for bedrifter har eksplodert de siste årene.

I dag er det lovbestemt at fast ansatte skal ha en pensjonsordning. Minimum to prosent av lønnen skal betales inn. Det gir ikke store pensjonen selv om folketrygden kommer i tillegg. For at utbetalingene til pensjonister i en innskuddsordning skal bli like god som i en ytelsesordning, må det betales inn mellom fire og ti prosent for de som har et normalt lønnsnivå.

I en ytelsesbasert ordning er det forsikringsselskapet som har ansvaret for avkastningen på pensjonsmidlene. I en innskuddsbasert ordning kan den ansatte selv bestemme hvordan en vil forvalte sine pensjonsmidler. «Pensjonsgrepene du må ta», er hovedoppslaget i Dagbladet i dag. Det gjør nok en del folk forvirret. Pensjonsordningen er komplisert å forstå, særlig i disse dager hvor det finnes overgangsordninger som forvirrer bladet.

Innskuddspensjon er egentlig ikke så vanskelig. Hver og en har en sum penger som skal plasseres slik at de gir best mulig avkastning. Det er avkastningen som blir pensjonen når en bestemmer seg for å slutte oppsparingen og ta ut pensjon. Da vil noen velge å sette pengene i banken eller kjøpe sikre verdipapirer. Andre vil plassere pengene i aksjefond og sikre en større avkastning. Den som vil ta høy risiko, kan få størst gevinst – eller hvis markedet svikter, blir avkastningen liten. Alle vil bli plassert inn i en standardmodell som er ganske trygg. De som vil ta større risiko i håp om en høyere avkastning, må gi beskjed om det.

Når vi lever lenger, sier det seg selv at pensjonsutbetalingene i en innskuddsordning vil synke dersom en ikke venter med å ta ut pensjon. Det skal lønne seg å jobbe. Den som tar ut pensjon når en 62 år, vil få en lavere månedlig utbetaling når en er 67 år enn den som har jobbet til en fyller 67 år. Det var nettopp meningen med pensjonsreformen. De offentlige pensjonene baserer seg på en levealder justering som innebærer at de årlige utbetalingene synker når levealderen øker.

Fagorganisasjonene liker ikke utviklingen. LO har varslet at man ikke er ferdig med pensjonsordningen i privat sektor i lønnsoppgjøret. Dette finner de nok ut av. Her er prinsippene på plass. Det vil dreie seg om et kronespørsmål. Det klarer en som regel å bli enige om.

Det er i offentlig sektor problemene er. Regjeringen har ikke klart å bli enige om en ny pensjonsordning for offentlige. Fagorganisasjonen nekter å gi opp kampen for en ytelsesbasert ordning. Her er det gammel ordning som gelder. Dette er ingen god sak i et valgår. Finansminister Sigbjørn Johnsen leter etter kompromisser. Han antydet i går at det kunne bli aktuelt å be banklovkommisjonen under ledelse av Erling Selvig vurdere om det er mulig å forene prinsippene i pensjonsreformen med en ytelsesbasert ordning.

Nå har vi en ordning for privat sektor og en ordning for det offentlige. Det er det ingen som ønsker. En «supergod» pensjonsordning kan selvsagt være et konkurransefortrinn. Men det blir svindyrt. Det er nok flere i offentlig sektor som kan godta en dårligere pensjonsordning dersom de får økt lønn.

Unio-sjef Anders Folkestad har uttalt at han er bekymret for velferdsstaten og har tatt til orde for å øke skattene. Han bør nok ikke regne med at politikerne ikke vil øke skattene for å kunne finansiere pensjonsordninger i offentlig sektor som er betydelig bedre enn i det private.