Ødeleggende lønnsvekst

Etter at Teknisk Beregningsutvalg (TBU) i går la fram en oversikt over lønnsutviklingen i fjor, kom ikke uventet NHO på banen med beskjed om at de i år har null å tilby i lønnsoppgjøret. Lønningene økte med fire prosent i år og vi har nå 61 prosent høyere timelønn enn våre handelspartnere i EU. Det burde holde.

Tidligere har vi slått oss til ro med at vi kunne leve med å tjene så mye mer enn andre for vi var så mye mer effektive enn de vi konkurrerer mot. Denne myten tok sentralbanksjef Øystein Olsen livet av i årstalen sin i forrige uke. Han kunne fremlegge tall som viste at vi til og med jobber mindre enn grekerne og produserer ikke mer kostnadseffektivt enn andre. Det enkle faktum er at vi år etter år innvilger oss lønnstillegg som gjør at industrien mister oppdrag. Sakte med sikkert må vi bygge ned den del av industrien som lever av å selge til utlandet. Det er oljen som redde oss. Men også den begynner å bli er farlig tveegget sverd.

Presser lønningene

Aktiviteten i oljesektoren er nå så høy at det presser lønningene oppover. Oljeselskapene og leverandørindustrien jakter på ingeniører og andre fagfolk som trengs for at de skal kunne levere de tjenester det spørres etter. Men olje- og leverandørindustrien er ikke de eneste som trenger arbeidskraft. Det er behov for arbeidskraft over hele linjen. Det fører til økte lønninger.

Nå slår utviklingen tilbake på norske verft og bedrifter. Dagens Næringsliv skriver i dag at utenlandske verft har kapret nybyggingskontrakter for over 35 milliarder kroner de siste månedene. Det ligger an til en nedbygging av offshoreverft i årene framover fordi vi ikke har mulighet til å konkurrere med utlendingene. Det er ikke småpenger som skiller. Utenlandske verft er så mye billigere at de ikke kan la være å ta hensyn til det, forklarer Statoil.

I forrige uke klaget oljeservice-gründeren Ståle Kyllingstad over at hans bedrift blir vraket til fordel for utenlandske. Grunnen er den samme. Kostnadsnivået er for høyt.

Hvis man anlegger et markedsliberalistisk perspektiv på det som skjer, er det ikke så mye å si på at de som levere god kvalitet til lavest pris, får jobben. Om de er norske eller utenlandske, er underordnet der det er de globale spillereglene som gjelder. Med det lønnsnivået vi har i Norge, er det ikke noe å gjøre med at vi taper konkurransen på en del områder. Arbeidskraften må markedet selv styre, inn mot de områder der vi er konkurransedyktige. Omstilling smerter, men det ordner seg nok. Vi finner nok noe å holde på med når det en gang er slutt på olje og gass.

Statoil-sjef Helge Lund tenker slik. Høyre tenker også slik. Ap er nok rede til å ta sterkere styringsgrep, men de ønsker ikke å begrense olje- og gassindustriens muligheter. For industrifløyen i Ap går olje og industri fortsatt hånd i hånd. Det gjelder å la oljeindustriene slippe til, for det følger arbeidsplasser i deres fotefar, slik tenker de. Derfor ivrer de også for å åpne for oljeproduksjon i Lofoten og Vesterålen.

Dempe veksten

Ådne Cappelen, leder for TBU og forsker i Statistisk Sentralbyrå, forsøker å åpne politikernes øyne. Han mener det er nødvendig å bremse utbyggingen i oljesektoren for å få kontroll med lønnsutviklingen.

– I en situasjon hvor vi ser at vår oljeavhengighet bidrar til å presse ut annen næringslivsvirksomhet, og tempoet i det går ganske kjapt, og det internasjonalt er vanskelige tider for tradisjonell industri, synes jeg ikke vi skal lukke et aktivitetsgap ved å pøse på med mer i oljesektoren på kort sikt, sier Cappelen til DN.

Denne problemstillingen er ikke ny. Den var framme på ettersommeren da det kom tall som viste at det skjer en stadig sterkere todeling av industrien: Den tradisjonelle industrien sliter, mens olje- og gassindustrien går så det griner. Det nye er at en del av de som leverer tjenester og produkter til oljeselskapene nå er på vei over i den gruppen som sliter.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund sier det ikke bør gis noen sentrale lønnstillegg i år. LO ser også de problemene industrien sliter med. Så det blir nok ikke lønnstillegg å rope hurra for i år. Men det er ikke langt vi kommer med beskjedne sentrale tillegg. De er de lokale tilleggene som gjerne gir store utslag.

Sentralbanksjef Øystein Olssen var i årstalen sin i forrige uke opptatt av sårbarheten knyttet til stadig økt avhengighet til olje og gass. Dette bør synke inn hos LO og NHO. Kronetillegget klarer de nok å bli enige om i år. De bør ta mål av seg til å klare mer enn det. De bør komme opp med plan og tiltak for hvordan vi skal bli mindre avhengig av olje og gass. Det er det som kan bremse nedbyggingen av den langsiktige verdiskapingen som industrien representer. Vi kan ikke gi opp og si at Norge er blitt for dyrt for industri.