Nygaard tapte momskamp

Finansminister Sigbjørn Johnsen får så ørene flagrer av Aschehoug-direktør Mads Nygaard. Forlagssjefen er forbannet fordi regjeringen ikke vil gi elektroniske bøker momsfritak, står det å lese på forsiden i Dagsavisen i dag under tittelen «Filleristes av forlagssjefen».

En kan stille spørsmål ved om hvor lurt det er av Nygaard å gå så massivt ut i en kamp han har tapt. Det er mange måneder siden Johnsen gjorde det klart at det ikke blir momsfritak for e-bøker. I helgen gjentok han det og sa at det istedenfor blir et opplegg for moms på e-bøker og andre elektroniske tjenester som leveres fra utlandet. Statssekretær Roger Schjerva sier til Dagsavisen at 150 land samarbeider for å få et felles momssystem til å fungere. De vil ikke sitte passivt å se på at stadig mer av forbruket blir momsfritt fordi det handles internasjonalt.

De store forlagene sier de vil vente med å åpne for salg av e-bøker før momsfritaket er på plass. Da må de vente lenge. Forlagsbransjen vil ikke vinne fram med sitt fortvilede forsøk på å gi regjeringen ansvaret for at vi ikke får e-bøker på norsk.

En annen gruppe som i årevis har krevd momsfritak uten å få det, er ukebladene. Avisbedriftene har også krevd momsfritak på elektroniske aviser. De har også talt til døve ører.

Nå er ukebladene og avisene blitt enige om at de skal slutte å kreve nullmoms. De aksepterer en lavmoms på maks åtte prosent.

Det er på tide Mads Nygaard og forlagsbransjen kommer etter.

Faren ved å akseptere åtte prosent moms, er at politikerne kan fristes til å legge åtte prosent moms også på papiraviser og papirbøker. Da ville vi få en felles åtte prosents mediemoms. Det kan godt skje i fremtiden. Det skjer neppe nå. Det vil være for mange papiraviser som ikke vil tåle moms i tillegg til den opplagsnedgangen de fleste opplever.

Utgangspunktet for Sigbjørn Johnsen er at omlegginger av støtteordninger eller avgiftsendringer innen mediebransjen skal være provenynøytralt. Det betyr at staten ikke skal miste inntekter eller påføres økte kostnader enn i dag.

Det er fint lite omsetning av elektroniske bøker og aviser i dag. Å redusere momsen til åtte prosent, vil ikke bety noe inntektsbortfall av betydning, fordi en må kunne anta at dette betyr økt omsetning av e-produkter.

Å droppe moms på ukeblader vil bety noen hundre millioner i tapte inntekter. Derfor er det lite sannsynlig at det vil skje.

Vi tviler også på om Mediestøtteutvalget vil kunne samle seg om et anbefalt forslag til omlegging av pressestøtte og momsfritak for aviser. Mediebedriftenes Landsforening (MBL) har heller ikke kommet med innspill som løser opp i knutene det statlige mediestøtteutvalget baler med. MBL er opptatt av at støtten ikke ensidig kan knyttes til papir. Det gjenstår å se om det er mulig å komme opp med en modell som kan overføre støtte fra papir til nett, uten at det rammer de papiraviser som er mest avhengige av pressestøtten.

Forlag og aviser er i dag kommersielle aktører delvis eid av børsnoterte selskaper. Det var ikke tilfelle da støtteordningene ble innført for rundt 40 år siden. Da nytter det ikke kun å være opptatt av å føre videre gårsdagens ordninger. Utgangspunktet for Finansdepartementet er at alt skal ha moms, med mindre det vil gi spesielt uheldige virkninger.

Det er ikke alle bøker Mads Nygaard gir ut som politikerne synes fortjener momsfritak, men vi har ikke er system som gjør at kokebøker får moms, men norske diktsamlinger fritas. Det blir for tungvint å administrere. Men det er enkelt å skille mellom papirbok og ebok. Eboken er dessuten så mye billigere å produsere og selge, at den tåler moms, i alle fall åtte prosent. Det tåler også e-avisen. MBL har innsett det.