Normaliserte drap

– Vi må normalisere det å drepe, sier major Rune Wennberg, sjef i Telemarkbataljonen på Skavlan i kveld. Wennberg er den omstridte majoren som er avbildet med vikinghjelm og som brøler kampropet «til Valhall» for å oppildne soldatene til kamp. Wennberg mener soldatene i Afghanistan må å stå imot menneskets iboende motstand mot å drepe.

– Vi må overvinne de mekanismene ved å jobbe med instinkter og mye med etikken bak. Vi må normalisere det å ta liv. Det å drepe et annet menneske er dessverre en forutsetning for å gjøre jobben vår, sier majoren. Derfor understreker han at den enkelte må tenke nøye igjennom om man vil delta i krigen.

– Vi må forberede oss på en måte sånn at vi kan gjøre det riktig, og at vi kan leve med oss selv, sier Wennberg. Han har tidligere uttalt til magasinet Alfa at han har disponert styrkene sine med «den hensikt å drepe».

Det Wennberg sier burde ikke vekke oppsikt. Det er slik krigen er. Wennberg må vite at de soldatene han har i troppen sin ikke vegrer seg mot å ta liv når situasjonen krever det.

Krigen har også sin etikk og sine grenser, formulert blant annet i Genèvekonvensjonen. VG forteller i dag at Forsvarssjef Harald Sunde har beordret full gransking etter påstander om at norske soldater har begått krigsforbrytelser i Afghanistan.

Granskingen skjer på bakgrunn av en rapport som sjefen for Krigsskolen, oberst Arne Opperud har skrevet. Han skriver at kadetter ble sjokkert over det de fikk høre i et foredrag 8. april i år. Her fortalte en troppssjef fra Telemarkbataljonen episoder der en afghansk soldat ble brukt som skjold og en såret soldat ble skutt.

Dette nådde forsvarsledelsen i vår. VG skrev for en tid tilbake om saken, men da ble det fra Forsvarets side sagt at påstandene ikke medførte riktighet. Det var sjefen for hæren, generalmajor Per Sverre Opedal som konkluderte med at det ikke hadde skjedd noen krigsforbrytelser.

Men ryktene om at norske soldater har gjort seg skyld i brudd på folkeretten florerer fortsatt.

Det er påfallende at Forsvaret ennå ikke med sikkerhet kan si hva som har skjedd. Hvis det viser seg at det har skjedd noe ulovlig, er det all mulig grunn til å granske hva som har fått sjefen for hæren til å konkludere slik han tidligere har gjort.

Det kan skje at en soldat opptrer kritikkverdig. De gjør feil som alle andre. Vi må imidlertid kunne forutsette at ledelsen fra bunn til topp rapportere korrekt om de som skjer, også om feil.

Hvis en soldat opptrer i strid med folkerettens bestemmelser, kan det være uttrykk for at det har utviklet seg en ukultur. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen, har i flere sammenhenger ivret for en sterkere profesjonalisering av Forsvaret. Han mener dette best vil sikre at krigen føres i tråd med folkeretten.

– I profesjonelle eliteavdelinger vil motviljen mot overgrep og vilkårlig råskap overfor motstanderen være sterkere, rett og slett fordi den enkelte bevisst eller ubevisst oppfatter at det er under hans verdighet som profesjonell soldat og et svik mot så vel en uskreven yrkeskodeks som en skreven konvensjon. Derfor er da også de fleste massakrer og overtramp av denne type – fra My Lai via Bosnia til Abu Ghraib – ikke begått av profesjonelle, men av vernepliktige, reservister og militssoldater, skriv Diesen i VG i går.

Diesen avviser at det han kaller «det ustanselige snakket om ‘verdier’ i vår tid har noen særlig evne til å løfte sinnene eller injisere marg i en militær avdeling i kamp».

– All historisk erfaring så vel som studier av militære eliteforbund i samtiden peker derimot entydig i samme retning når det gjelder hva som bærer en avdeling i strid, og holder den oppe når det røyner på. Det er et kameratskap og et samhold som er sterkt nok til at den enkelte heller vil risikere livet enn å svikte avdelingen, fordi både selvbilde og selvrespekt står og faller med tillit og aksept fra kamerater og medsoldater. Det er dette som er kjernen i en profesjonell soldatkultur, skriver Diesen. Han mener «kriger» er en legitim og adekvat betegnelse på utøverne av denne profesjonen.

– Dersom staten derimot fornekter denne sammenhengen fordi den harmonerer dårlig med tidsånden og den politiske retorikk for øvrig, gjør man en alvorlig feil. Da drives ellers legitime profesjonskulturelle ytringer under jorden, der de perverteres til sub- eller ukulturer som ingen ønsker. Det bør vi unngå.

En soldatkultur vi vil være bekjent av, selv om den virker fremmed langt fra krigens virkelighet, må ikke preges av at man tildekker de feil som blir gjort i stridens hete. Om det har skjedd i Afghanistan vet vi ikke. Det er på tide at Forsvaret finner ut av det.

Følg Magne Lerø på Twitter: www.twitter.com/magnelero