Nærmere mediemoms?

Regjeringen er krystallklar på at pressestøtten skal beholdes som den er. De endringer som kulturminister Anniken Huitfeldt la fram i går, er ikke mer omfattende enn de måtte være. Det kan kokes ned til at digitale abonnenter skal telle med når pressestøtten fordeles. Det skal ikke lenger være slik at det er kun abonnenter på papir som teller med i støttegrunnlaget. Støtten blir nå plattformnøytral. Den blir også i prinsippet åpen. Det står fritt fram for alle å starte en avis som kun baserer seg på digitale abonnenter. Det skal enda til være mulig å gi ut avis på papir tre dager i uka og elektronisk utgaver andre ukedager.

Men hva med momsen? Momsfritaket er jo den statsstøtten som teller mest. Momsfritaket utgjør mer enn fire ganger så mye som pressestøtten på 288 millioner. I dag er det ikke moms på papiraviser, mens det er 25 prosents moms på digitale utgaver. Det er nærmest utenkelig at Finansdepartementet går med på å unnta noe mer fra moms. Her er de særdeles enkle i hodet. De vil ha moms på mest mulig.

En mulighet er selvsagt å leve med systemet slik det er. Det betyr at avisene må vekte inntektene sine ut fra hvor stor andel som er på papir og hvor mange digitale abonnement de har solgt. Men hvis det går som de fleste spår, at digitale abonnementsinntekter vil øke sterkt i tiden framover, kan Finansdepartementet bare sitte stille og se på at momsinntektene øker.

Både avis og bokbransjen har i årevis krevd momsfritak på digital produksjon, til ingen nytte. Nå er det tegn som tyder på at bransjen selv er kommet i tvil om hva som er best strategi.

Mer digitalt

Redaktøren i Nationen, Mari Velsand, uttalte seg for to dager siden slik at Klassekampen trodde hun sa de var rede til å legge ned papirutgaven og satse digitalt. Så radikalt har hun ikke tenkt å gå til verks. Hun vil satse sterkere på nett og lette overgangen fra papir til digitalt. Det er penger å spare på trykk og porto. Velsand sier til Dagens Næringsliv (DN) at det forslaget som kulturministeren la fram i går «ikke hjelper så mye hvis en ikke får gjort noe med momsen på nett».  Olemic Thommessen, medietalsmann for Høyre, sier også et en ikke kommer videre før momsspørsmålet er avklart. Det blir avklart når budsjettet legges fram, sier statsråd Huitfeldt. Hadde hun vært klart på at hun ikke vil innføre moms på papir, kunne og burde hun sagt det i går. Dette var jo en integrert del av mediestøtteutvalgets innstilling.

Styreleder for Mediebedriftenes Landsforening (MBL), Are Stokstad, sier som ventet at bransjen vil ha nullmoms både på nett og papir, men svarer følgende på DNs spørsmål om en kan akseptere moms på papir:

- Dette er et dårlig tidspunkt for å innføre nye avgifter på et forretningsområde som er under press, men vi er interessert i å være i dialog om et momssystem som vil understøtte innovasjon og transformasjon til digitale plattformer.

Her signaliserer han en åpenhet for å snakke om alternativer til dagens ordning. Det har nok sammenheng med at mediene nå satser langt sterkere på å ta betalt for digitalt innhold.

Dette kan tyde på at kulturministeren har lukket igjen døren for momsfritak på digitale produkter, men holder døren åpen dersom bransjen vil snakke om en omlegging av momssystemet. Hvis for eksempel kulturministeren spør om det er greit med seks prosent moms på aviser og de millionene dette utgjør skal pløyes tilbake i form av støtte til fast ansatte journalister, vil da bransjen si nei til snakke om det?

Bransjen så ut til å være fornøyd med det meste i det kulturministeren la fram i går.  Høringsfristen er 25 mai. Dermed kan hun få klubbet dette før sommeren. Det kan være hun lar det bli med det fordi hun ikke ønsker en opprivende strid med pressen om moms. Eller det kan være hun legger opp til å skjære igjennom i høst.

Mediene må også tenke igjennom om det lønner seg å få til en ordning med den støttevelvillige rødgrønne regjeringen i håp om at det skal legge føringer selv om det skulle bli regjeringsskifte i 2013.

Det er også uklart om de endringene det nå legges opp til må behandles av ESA. Dersom det er bred enighet i en bransje og en ordning kan ses på kun som en justering, har de lettere for å la det passere. Også ESA bruker hodet.

Bokmoms?

Hvis Anniken Huitfeldt vil skjære igjennom når det gjelder moms, vil det ikke bare gjelde avisene. Bokbransjen er i samme situasjon. Her selges det flermediale produkter der noe har momsfritak og noe har 25 prosent moms. Her vurderer også departementet å innføre en lov om fast pris på bøker.  Da må en også kombinasjonsprodukter med og uten moms. Videre legger bransjen opp til en storsatsing på digitale utgivelser neste år. Med 25 prosent moms blir digitale bøker unødig dyre.

Det er også moms på ukeblader, men aviser er fritatt. Tidsskrifter er også fritatt fra moms. Her kommer også flere digitalt etter hvert.

Det er argumenter som taler for å innføre en seks prosent mediemoms over hele linja, og føre pengene tilbake til støtteordninger for journalistikk og publikasjon som fremmer «demokrati og samfunnsdebatt». Det avgjørende er at staten er villig til å støtte mediene på det nivå som dagens pressestøtte og momsfritak representerer. Dagens momsfritak har vært viktig og bør beholdes med mindre man kommer opp med en robust og rettferdig ordning som ikke svekker de avisene som sliter i dagens tøffe mediemarked. Å bevare dagens avismangfold må være en overordnet målsetting.