Nakketak på finansfolket
Finanskriseutvalget, som i går la fram sin innstilling, går inn for en «aktivitetsskatt» på overskudd og lønnsutbetalinger som kompensasjon for at finanssektoren i praksis er fritatt for moms. Videre vil en innføre en stabilitetsavgift basert på gjeld og verdiene av statsgarantien banker kan nyte godt av, innføre boligskatt, strengere regler for bonusutbetalinger og styrket vern for forbrukerne.
Utvalget, under ledelse av FAFO-leder Jon Hippe, overrasker med å komme med mange forslag som vil gi en sterkere styring og begrenset handlefrihet for banker og finansinstitusjoner. De tar virkelig hardt i.
Forslaget om å innføre boligskatt, skjøt finansminister Sigbjørn Johnsen ned med en gang. Han vil ikke ha en debatt om alt mulig. Nå skal det handle om finansnæringen, som er kommet seg på fote igjen etter finanskrisen.
Strengere regulert
Banker og finansinstitusjoner må finne seg i bli sterkere regulert fordi samfunnet ikke er fornøyd med den måten de løser sine oppgaver på. Finansnæringen har vist at de kan utvikle seg til uansvarlige pengemaskiner som bidrar til ustabilitet, ikke langsiktig og samfunnsbyggende verdiskaping. De har det for godt. De vasser i lettjente penger. Derfor må de akseptere at de i økende grad blir sett på som et skatteobjekt. På samme måte som selskaper som driver i olje og gass, må akseptere høyere skatte og avgifter enn næringslivet for øvrig, står finansnæringen nå for tur.
Hvis man kan trekke inn 10 milliarder i økte skatter og avgifter fra finansnæringen, burde det gi grunnlag for lettelse i bedriftsbeskatningen eller reduksjon i formuesskatten.
Derfor er det som det skal være at finansnæringens representanter går i forsvar. Ingen ønsker mer skatt. Men argumentene de bringer til torgs, er ikke overbevisende. Bedrifter og aktører i finansmarkedet kommer til å få den finansielle hjelp de trenger selv om bransjen skattlegges hardere.
De som er kritiske til Finanskriseutvalgets rapport, ha et poeng når de viser til hvilke regler de har eller som er på gang i andre land. Finans er en global næring. Vi kan ikke gjøre Norge til et sært utenforland. Utvalget er oppmerksom på dette. De er klar over at ikke alt de foreslår vil bli gjennomført. De angir en retning og oppfordrer regjeringen til å følge i deres spor i arbeidet for å lage bedre internasjonale regler.
Nestleder i Høyre, Jan Tore Sanner, sier til Finansavisen at han ikke vil ha nye norske særregler. Han frykter vi vil tape konkurransekraft internasjonalt. Slik kan man selvsagt argumentere for at Norge bør droppe formuesskatten og redusere selskapsbeskatningen. Men vi lever med det skattenivået vi har. Sanner bør tenke økt skatt på finans og redusert skattetrykk for bedrifter på andre områder.
Det utvalget foreslår, er ikke spesielt sosialistisk. Vi snakker om en internasjonal trend. Den høyreorienterte franske presidenten, Nicolas Sarkozy, trer nå inn i rollen som formann for de mektige G20-landene. Mandag tok han til orde for å hente opp igjen ideen fra James Tobin fra 1972 om å innføre en avgift på all internasjonal valutahandel. Når Sarkozy nå tar «tobinskatten» med seg inn i G20-fellesskapet, kan noe komme til å skje. Saken blir ventelig drøftet på møtet i World Economic Forum som åpner i Davos i dag.
En avgift på 0,05 prosent ville innenfor G20-området kunne gi inntekter på mange hundre milliarder dollar i året. Disse midlene kunne vært benyttet til et globalt klimafond der målet er å få ned CO2-utslippene. I tillegg vil en tobinskatt virke dempende på valutahandel og annen finansielle aktivitet som ikke bidrar til faktisk verdiskaping. USA og Japan er skeptiske, men det er satt i gang en prosess som over tid kan gi resultater.