Munchmuseet som raritetskabinett

Oslo-politikerne har gitt opp å bli enige om hvor det nye Munch-museet skal ligge. De satser nå på en løsning der staten går inn med midler. Det diskuteres også om private sponsorer skal inviteres inn. Med penger følger det innflytelse. Kulturminister Hadia Tajik har nå fått en mulighet til å påvirke stedsvalget. Men hun kan ikke komme viftene med at «Tøyens er best» fordi Ap i Oslo går inn for det. Her må det begrunnes faglig, ikke bypolitisk. Det kan tenkes at det legges opp til en så langdryg prosess at det ikke kommer noen avgjørelse før til høsten. Da kan det sitte en annen enn Tajik i kulturministerstolen.

Det er et Munch-museum i full krise som venter på en avklaring. Museet pådro seg et underskudd på 5,7 millioner kroner i år. De har ikke fått økt støtte fra Oslo kommune for i år. Det betyr at de ligger på et driftsnivå som ikke er bærekraftig. Så for å få kontroll over den økonomiske situasjonen, må de spare 12 millioner kroner i år. Det betyr blant annet at staben må reduseres med 16 årsverk, fra 71 til 55 stillinger.

Svetter i kommunen

Nå har de begynt å svette i kommunen. Byråd Hallstein Bjerke (V) har sendt brev om at museet må avvente nedbemanningen inntil de har fått full oversikt over omstillingsprosessen og hva ansettelsen av to nye direktører og en sponsorsjef har kostet museet. Og det kommer han med nå? Vi er i mars. De er på overtid med å tilpasse organisasjonen i forhold til bevilgningen de har fått for 2013. Kunne ikke Bjerke tatt en telefon og fått vite hva de to direktørene har i lønn? Ellers kan Aftenposten opplyse om at de tjener rundt en million. Så vet han det. De betalte i overkant av 250 000 kroner til met rekrutteringsfirma for å finne fram til dem. Så vet han det også.

Nå ber Bjerke om månedlige rapporter med prognoser, fortløpende rapportering om besøkstall, beskrivelse av sparetiltak og virkningen av dem og jevnlige møter. Nå skal byråd Bjerke vise «styringsmusklene sine». Men det er da ikke noe nytt med at de rapporterer månedlig. Det har de alltid gjort. Oslo kommune har visst i en liten evighet at Munch-museet styrte mot et stort underskudd i fjor.

Publikumsvikt

Grunnen til underskuddet er publikumssvikt og elendig budsjettering. De hadde glemt helgetillegg på hele 1,7 millioner, lønnsøkninger og økte pensjoner på 1,3 millioner kroner i budsjettet. Det er grunn til å stille spørsmål med økonomisjefen og direktør Stein Olav Henrichsens kompetanse. Dette er jo stryk til førerprøven i budsjett. Har de lært seg å budsjettere nå?

Henrichsen er ingen Munch-kjenner. Han er hentet inn fordi han er god på organisering, styring og ledelse. Det trodde i alle fall byrådet. Ansettelsen ble kritisert. Fagfolkene ville hatt en Munch-ekspert framfor en såkalt «profesjonell leder». Nå er det ikke godt å si hva de har fått.

Bjerke sa i går til Aftenposten at han har tillit til Stein Olav Henrichsen. Hvis så er tilfelle, må Bjerke sørge for at Henrichsen får opp farten i nedbemanningen, ikke bremse. Bjerke bør ta seg en tur bort på Munchmuseet, snakke med ledelsen og de ansatte. Så får de gå i gang. Det duger ikke med noe skillpaddeledelse i den kritiske situasjonen museet befinner seg i.

De er ikke noe å si på at Henrichsen vil ha en sponsorsjef og en kommunikasjonssjef i tillegg til en økonomisjef i sin ledergruppe. At de ansatte klager over at de tjener en million, får så være.

Hvis Hallstein Bjerke synes det er for dramatisk å nedbemanne med 16 årsverk og derav følgende aktivitet, må han komme opp med økte bevilgninger eller tillate muset å gå med et mindre underskudd i år. Han kan også la de få lov til satse på at den nye sponsorsjefen klarer å dra inn noen millioner ekstra. Hvis han ikke leverer resultater, må han være blant de som må slutte.

Det er ingen ting som tyder på en uvettig pengebruk ved Munch-museet. Saken er at de ikke har for lave bevilgninger til å kunne drive på dagens aktivitetsnivå. Så da må det bli mindre utstillinger og kortere åpningstider. Det går det også, men det burde vært motsatt i Munch jubileumsår.