Mot nytt slag i Norske Skog
Det er seks år siden politikerne konkurrerte om å være mest i mot nedleggelse av papirfabrikken Union i Skien. De rødgrønne snakket om at de de ville endre loven slik at det ble forbudt å legge ned bedrifter som var lønnsomme. Det ble det selvsagt ikke noe av. Norske Skog holdt fast på at Union ikke ga den forventede lønnsomhet.
Petter Stordalen og Øystein Stray Spetalen ville gjerne overta fabrikken. De mente de kunne drive lønnsomt, men det var det få som trodde på. Det endte med at Norsk Skog besluttet å legge ned Union til sterke protester fra lokalsamfunn og politikere. I ettertid kan det se ut som om dette var en riktig beslutning. De fleste av de vel 400 ansatte fikk etter noen måneder ny jobb. Ved å avvikle Union, fikk Norske Skog gjort noe med overkapasiteten i bransjen uten at det rammet skogsbruket som er avhengig av fabrikker som tar i mot tømmeret de leverer.
Oksum måtte gå
Striden om Union første til at selskapet svekket sitt omdømme betydelig. Om beslutningen var riktig, mente styret i selskapet at måten det skjedd på ikke var tilfredsstillende. Det endte med at konsernsjef Jan Oksum måtte gå fra stillingen i mars 2006.
Nå blåser det opp til ny strid rundt Norske Skog. Dette kommer til å bli mer enn en reprise på det som skjedde i 2005. Nå er det blodig alvor.
Det har i lang tid vært snakket om at den neste fabrikken som står på Norske Skog nedleggingsliste, er Follum fabrikker ved Hønefoss. I forrige uke skar Viken skog, som eier 5,7 prosent av selskapet, igjennom. De ga beskjed om at de vil overta Follum for 280 millioner kroner. Saken er delikat. Helge Evju er styremedlem i Norske Skog i tillegg til å være styreleder både i Vestre Viken og i Norges Skogeierforbund. Han møter altså seg selv i døra.
Viken Skog hadde ikke før nevnt 280 millioner kroner før de fikk beskjed om at det beløpet i alle fall var for lavt. Dessuten fikk de vite at Norske Skog ikke var særlig interessert i å selge. Det de ville snakke med Viken Skog om, var om Viken Skog ville være med å dekke femti prosent av det kapitalbehovet Follum har. Siden de er så opptatt av at Follum drives videre, kan det vel være med å ta noen av risikoen ved nyinvesteringer? Det er i sannhet en merkelig konstruksjon om et børsnotert selskap skulle be leverandørene om å putte inn penger for at en ikke skal legge ned en bedrift.
Viken Skog har klokelig konkludert med at dette ikke er aktuelt. Skal de putte millioner inn i Follum, må de ha eierskap til bedriften. Viken Skog har all interesse av at Follum fortsetter. Blir Follum lagt ned, vil dette ramme norsk skogsindustri sterkt.
Per Olaf Lundteigen (Sp) har allerede fra Stortingets talerstol bedt om at staten gjør seg klar til å overta. Næringsminister Trond Giske har gjort det klart at det ikke er aktuelt. Martin Kolberg( Ap) ber Norsk Skog om å gå inn i forhandlinger med Viken Skog. Kolberg kan ikke se at Follum blir en konkurrent til Norsk Skogs øvrige virksomhet.
Det er Eivind Reiten, tidligere statsråden for Sp, som er styreleder i Norske Skog. Han har ikke uttalt seg om saken. Kommunikasjonsdirektør Carsten Dybevig sier til Nationen at Union er opptatt av samfunnsansvar, hva nå det skulle bety i denne situasjon. Han legger til at Norske Skog vil gjøre det som er best for selskapet på sikt. Hva det betyr, er det heller ingen som vet.
Sannsynligvis har Norsk Skog havnet i en situasjon der det som er best for selskapet på sikt og det å vise samfunnsansvar, ikke lar seg forene. Det virker som det mest lønnsomme er å legge ned Follum. Det blir repris på de vurderingene som ble foretatt i forbindelse med Union.
Mindre papir
Viken Skog er eid av 12 500 skogeiere spredd over det meste av Østlandet. For disse og de 350 ansatte ved Follum blir det krise om Follum blir lagt ned. Det kan altså argumenteres med at det er å vise samfunnsansvar er å sørge for at Follum kan fortsette. Vil ikke Norske Skog drive Follum selv, betyr det i så fall at en bør selge til de som vil satse på videre drift.
Spørsmålet er om det er markedsmessig grunnlag for Follum. At skogeiere vil ha et sted å levere tømmeret sitt, forstår alle. Men er det mange nok som vil kjøpe det papiret de produserer? Det er det avgjørende spørsmålet. Staten kan ikke gi seg hen med å subsidiere papir.
Om det ender med at Viken Skog overtar Follum, er vi tilbake der det startet. Skogeierne har alltid vært tungt inn på eiersiden i landets papirfabrikker. Her har modellen vært bukken som passer havresekken. Leverandører og produsenter har gått hånd i hånd. Med Norsk Skog er det blitt annerledes. Her skal profitten sikres. Norske Skogeier er tungt inne på eiersiden, men de har langt fra kontroll.
Norske Skog kan vet sannsynligvis å fortelle at det som er mest lønnsomt for skogeierne som aksjonærer, ikke nødvendigvis er det mest lønnsomt for dem som leverandører. Skogeierne ser problemet og vil nå skru utviklingen tilbake og få kontroll med Follum.