Monsteropptur for Riis-Johansen

I store deler av det norske kommentariatet er Terje Riis-Johansen blitt udugeliggjort som minister. Striden rundt monstermastene i Hardanger ble brukt som selve beviset. I VG slo de fast at han var en «død sild». I går sprellet han friskere en vi har sett ham på lenge. «Svettisen» i VG som kjemper for sitt politiske liv, fremsto i går som en «friskus» sugen på å vise at han hadde rett.

Terje Riis-Johansen har ingen problemer med å tolke de fire utvalgene som har utredet sjøkabelalternativet og forsyningssituasjonen i Bergen, som støtte for sitt syn. På et punkt er Riis-Johansen blitt korrigert. Det er ingen overhengende fare for at lysene slukkes i Bergen, for å si det slik. En må ikke spurte, det holder å jogge. Slik sett hadde en ikke måttet starte arbeidet med å bygge mastene i høst.

Men sjøkabel blir enda dyrere enn Riis-Johansen antydet i sommer, det vil ta fem år lengre tid, det blir inngrep i naturen tilsvarende to fotballbaner der sjøkabelen går ned og kommer opp og med sjøkabel er det ikke aktuelt å koble på andre energikilder.

Svekket motstand

Motstanden mot monstermastene har avtatt måned for måned. Mastemotstanderne har ikke får særlig mye ny ammunisjon de kan bruke fra det arbeidet utvalget har gjort. Slik sett er det tilbake til start.

Det virker som om Senterpartiet alt har bestemt seg for å si ja til monstermaster. SV har ikke gått tungt på banen for sjøkabel. Det er det kun Venstre som har gjort. KrF har satt seg på gjerdet. Frp vil ha en helt egen løsning. Høyre vil nok innse at de ikke har noe å vinne på å gå for sjøkabel.

Sjøkabel kan komme til å koste bergenserne om lag 1000 kroner mer i året. Det vil neppe byens politikere gå for. De vil garantert også avvise at man i Bergen og omegn skal satse spesielt på energisparing slik Naturvernforbundet legger opp til.

Argumentene om at monstermaster vil ødelegge Hardanger som turistmål, er det stadig færre som tror på. Befolkningen har nylig akseptert at det bygges en gigantisk bro over fjorden. I Norheimsund tyder alt på at de heller vil ha master enn kabel. For det er de som vil få det sterkt skjemmende ilandføringsanlegget for en sjøkabel.

70 milliarder ekstra

Hvis politikerne går for sjøkabel i Hardanger, vil en møte krav om sjøkabel en rekke andre steder. Det er snakk om at det kan koste 70 milliarder ekstra om det skal legges sjøkabel alle de steder Statnett planlegger nye kraftlinjer. Denne regningen er det ingen som vil betale.

Når Statnett og Norges Vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) vurder master eller sjøkabler, skjer det på grunnlag av kriterier fastlagt av Stortinget. De har hele tiden vært sikre på at sjøkabel i Hardanger ikke har vært i samsvar med de retningslinjer de har fått å forholde seg til. Derfor ble ikke dette alternativet utredet like grundig som det nå er blitt. De mente de visste svaret på forhånd – og de fikk rett.

Statnett og NVE har ikke noe i mot å bygge sjøkabler hvis det er det politikerne vil. Og hvis det er slik at det for hver gang det skal bygges en kraftlinje her i landet skal settes ned fire uavhengige utvalg for å vurdere spørsmålet, så gjerne det. Men da får en starte i denne enden og ikke nedsette utvalgene etter at saken er behandlet.

Selvsagt blir det ikke slik. Det arbeidet de fire uavhengige ekspertutvalgene har utført, viser at Statnett, NVE og departementet har den kompetansen som trengs. Det er ikke kompetanse eller uavhengighet som er problemet, men den politiske beslutningen.

Best for klima

Bellona og miljøstiftelsen Zero går for monstermaster fordi de mener dette er beste av hensyn til klimaet. De ser denne kraftlinjen som et skritt mot elektrifisering av sokkelen. Det er slike forhold som gjør SV mer betenkt.

Til tross for at Jens Stoltenberg fikk juling så det holdt i mediene for håndteringen av Maria Amelie-saken, traff han planken ganske bra. Det ble oppgang på meningsmålingene – stikk i strid med det flertallet av politiske kommentatorer spådde.

Striden rundt monstermastene i august førte til at Ap gikk tilbake på meningsmålingene. Det skyldes at mediene var massive i sin kritikk både av beslutningen og håndteringen av saken. Jens Stoltenberg innså at han måtte gjøre en retrett for å skaffe seg en bedre posisjon for å vinne den avgjørende kampen. Han har klart å roe ned situasjonen i sitt eget parti. Alt ligger til rette for at regjeringen får det som de vil. Denne gang vil Jens Stoltenberg selv gå på banen med en gang. Han vil ikke ha ferie som han hadde sist, og la Terje Riis-Johansen kjøre løpet i lang tid alene.

Jens Stoltenberg er nok fristet til å ta en «Maria Amelie» på nytt – sterk og tydelig for master med henvisning til at det må være «likhet for loven» i den forstand at de samme kriteriene må gjelde for alle steder i landet.