Mer negative til innvandring

Fire av ti nordmenn mener innvandring er en trussel mot vår egenart. 87 prosent mener at innvandrere som begår en kriminell handling skal utvises, og 52 prosent sier at vi i dårlige tider først og fremst bør sørge for arbeid til nordmenn. Dette viser en valgundersøkelse som Vårt Land presenterer i dag.

– Vi har sett en stor endring i nordmenns syn på innvandring siden 2001, sier valgforsker Bernt Aardal som presenterer resultatene fra valgundersøkelsen av stortingsvalget i 2009.

Ikke overraskende er det Fremskrittspartiet som har de mest kritiske velgerne, fulgt av Høyre og Senterpartiet. SV, Venstre og KrF har de mest positive velgerne.

Undersøkelsen viser at de mest innvandringskritiske bruker stemmeretten, men i den mest innvandringskritiske gruppen er det bare to av ti som sier de har tillit til våre folkevalgte.

Denne undersøkelsen bekrefter det inntrykket som mediene og politikerne har formidlet de siste årene.

Integreringsbarometer

11. juli i år presenterte Vårt Land «Integreringsbarometeret» som viser at åtte av ti mener at innvandrere må testes i norsk før de får statsborgerskap, og at de i denne forbindelse må gi et troskapsløfte til «Norge, demokratiet og landets lover». Undersøkelsen viser videre at troen på et felles norsk verdisett som demokrati, ytringsfrihet, likestilling og religionsfrihet øker. Et knapt flertall inkluderer også den kristne formålsparagrafen blant disse kjennetegnene. Barometeret viser at det blir stadig flere som mener de norske verdiene står i kontrast og levemåter blant innvandrere fra Afrika, Asia og Sør-Amerika. Det er stadig flere som mener innvandring utgjør en alvorlig trussel mot det norske verdigrunnlaget og det er færre som tror det er mulig å dele de grunnleggende verdiene på tvers av religiøs tilknytning.

Men dette er før 22.juli-tragedien. Er det noe som tyder på at denne tragedien har endret folks holdninger til innvandring? Hvis vi skal tro på retorikken, er det det som har skjedd. Det er skapt et inntrykk av Norge har svart på terrorangrepet med å løfte fram et mer demokratisk samfunn, større åpenhet, økt toleranse og et rungende ja til det flerkulturelle samfunn. Anders Behring Breiviks ondskap skulle fordrives men kjærlighet, respekt og forståelse.

Dette var en god og trøstende tale i sorgen og fortvilelsen stund. Det bidro nettopp til å demme opp for det hat som lett kan gro fram i slike situasjoner. Våre ledere viste vei ved å løfte fram fellesskap og idealer. Mange innvandrer opplevde å bli omsluttet i det norske storsamfunnet på en måte som aldri har skjedd før. Dette kan gi gode ringvirkninger.

Hagen i aksjon

Men mye tyder på at vi ganske snart vil være tilbake til der vi var for 22.juli. Anders Behring Breivik maktet å sjokkere en hel nasjon, men hans ekstreme ondskap har neppe kraft i seg til å endre holdninger som har vokst fram i folket som følge av at de problemer innvandringen skaper er blitt mer synlige. Få politikere har bedre nese for det som rører seg blant folk enn Carl I. Hagen. Når han sist
helg valgte å stå fast på sin kritikk av norsk innvandringspolitikk og endatil driste seg til å hevde at de fleste terrorister er muslimer, var vi med et tilbake igjen i debatten før 22. juli.

I en del av retorikken framstilles nærmest 22. juli som en seier for det flerkulturelle samfunnet. Ingen sier selvsagt at «ingen ting er så vondt at det ikke er godt for noe». Men en del  politikere og utviklingsoptimister ser ut til å drives framover av troen på at det går den rette veien med samfunnsutviklingen tross alt.

Høystemt lovprisning

Det har vært påfallende å høre noe av den mest høystemte lovprisning av det multikulturelle samfunns velsignelser. Det tåler vi godt i det traumet vi som nasjon ble kastet inn i. Men faktum er at ideen om det multikulturelle samfunn er i motvind i flere land i vesten. Denne debatten bør vi ta uten å knytte det an til 22. juli. Og i rolige former. Det har politikerne ansvaret for. Dette handler blant annet om hvordan de andre partiene møter Frp. Siv Jensen har sagt hun vil bruke andre ord for ikke å bli misforstått. Christian Tybring- Gjedde har beklaget at han har brukt for krasse ord i innvandringsdebatten. Dette er en invitt til mer saklighet.

Det virker ikke som om Carl I. Hagen har fulgt med i timen, eller så har han tatt på seg den jobben som Siv Jensen ikke ville påta seg, nemlig å rykke debatten ut av 22. juli-retorikken. Carl I. Hagen forsøket vitterlig å si at også han ville være varsom og omtenksom med hvilke formuleringer han ville bruke. Og det er typisk Hagen. Han kjører på to spor. Det som nok irriterer ham mest er at en del innvandringsvennlige har forsøkt å bruke 22. juli til å stoppe munnen på Frp.

Det er grunn til å minne om kulturminiuster Anniken Huitfeldt påminnelse om at en ikke må gi Frp anledning til å innta en offerrolle i innvandringsdebatten.