Makt mot afghanerne
Uenigheten mellom SV og Ap i asylpolitikken utspiller seg nå knyttet til afghanerne som har fått avslag på sine asylsøker og slått leir utenfor Stortinget etter å ha vandret pilegrimsleden fra Trondheim til Oslo. Det er blitt statssekretær Lise Rieber -Mohns lodd å fronte denne saken. Hun sier det som det er. De afghanerne som nå motsetter seg å reise fra landet, har fått prøvd sin sak i alle instanser, både i Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE). Det er ikke lenger noen appellmulighet.
Regjeringen kan også vise til at FNs høykommissær for flyktninger har sagt at det er mulig å sende afghanere tilbake til trygge deler av Afghanistan.Aftenpostens skriver at det i SV og i deler av Sp er misnøye med at Libe Riber-Mohn har valgt en form som gjør at regjeringens politikk hørers ut som om den er tøffere enn det de synes den er. - Jeg er litt overrasket over måten hun har uttalt seg på. Jeg hadde håpet hun kunne være litt mer ydmyk, sier SVs innvandringspolitiske talsmann Rolf Reikvam. Å gjør dette til en sak om det inntrykk Libe Riber Mohn skaper er et sidespor. Hun gir egentlig et presist uttrykk for det afghanerne og de som deler deres syn føler. De synes ikke norske myndigheter viser noen ydmyk holdning.
Å sende mennesker som har gått fra Trondheim til Oslo for å kunne få bli her og som frykter for hva som kan skje når de er tilbake i Afghanistan ut av landet, er uttrykk for maktbruk. Å forsøke å utøve makt med ydmykhet og smil er ikke å anbefale. Det Riber-Mohn formidlet var at grensen nå var nådd. Det er ikke aktuelt å vurdere deres sak på nytt eller utsette avgjørelsen om at de skal sendes tilbake. I løpet av et minutt på TV, rekker man ikke å formidle flere budskap. Hun svarte på det hun ble spurt om. Når budskapet er så pass tydelig virker det kun provoserende å forsøke å pakke det inn med "synes synd på, skulle gjerne hjulpet, håpe det går bra med de osv.".
Afghanerne sier de ikke vil flytte seg frivillig. Det er deres rett til å protestere på denne måten. Når politiet bærer bort asylsøkere, synliggjøres det dilemma som preger vår asylpolitikk. Hver eneste uke sendes det mennesker ut av landet, mot deres vilje. Slik har politikerne vedtatt at det skal være. Vi kan ikke se at det er noen grunn til å tvile på at afghanerne blir behandlet på lik linje med andre asylsøkere. De har fått prøvet sin sak grundig. Det vil skape en helt umulig situasjon for asylmyndighetene. Politikerne har da heller ikke kompetanse til å overrøve asylmyndighetenes vedtak.- Et stort flertall, 70 prosent i 2006, av afghanske asylsøkere får opphold i Norge. Et lite mindretall har fått avslag. Afghanere med avslag består av enslige, unge menn i arbeidsfør alder som kan returnere til stabile områder. Disse må, som andre asylsøkere med endelig avslag, reise tilbake til hjemlandet, sier statsråd Bjarne Håkon Hanssen. Han understreker at et endelig avslag på en asylsøknad innebærer at utlendingsmyndighetene har kommet fram til at søkeren ikke fyller vilkårene for å få asyl, beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag.Returer skjer innenfor en samarbeidsavtale mellom FN's høykommissær for flyktninger (UNHCR), afghanske myndigheter og norske myndigheter. Returer gjennomføres ikke før UNHCR har gjennomgått listene med opplysninger om de som ikke lenger får oppholde seg i Norge. Dette gjelder både frivillige og tvangsmessige returer. Tvangsmessige returer vil ikke bli gjennomført uten at UNHCR er informert. Utsendelse av asylsøkere som protesterer heftig virke brutalt og lite ydmykt. Slik er maktens ansikt. Det er umulig å unngå. Alternativet er fri innvandring eller en annen innvandringspolitikk enn det som gjelder.