Lurt av Stoltenberg?

At regjeringen er i ferd med å konkludere med at blir for dyrt å deponere CO2 fra testanlegget på Mongstad, slo ned som en bombe i det politiske miljøet i går. Dette ryster selvsagt SV langt inn i sjelen. Og Jens Stoltenberg liker det nok ikke. Det står nå om hans troverdighet i miljøspørsmål.

KrFs Dagfinn Høybråten og Høyres Erna Solberg mener Jens Stoltenberg bevisst lot vente med å slippe den ubehagelige nyheten for ikke å ødelegge glansen rundt utdelingen av Nobels fredspris og klimamøtet på Bali. Høybråten sier til Aftenposten at Regjeringens store prestisjeprosjekt, "månelandingen", avbrytes før raketten er skutt ut. Høyres leder, Erna Solberg, sier hun har en mistanke om at Stoltenberg hele tiden har sett at Mongstadavtalen ikke kunne realiseres.

- De har sett at det er vanvittig mye billigere å kjøpe kvoter. Men de har holdt tett av hensyn til SV, sier Sponheim.

- Løftene ble gitt for å holde SV i regjering. Men de holder dem ikke, sier Solberg.

Det er nok for enkelt å hevde at Jens Stoltenberg har lansert en plan som han hele tiden har visst ikke lot seg gjennomføre. Stoltenberg har nok vært i tvil, men han har tatt sjansen at et slikt prosjekt kunne gjennomføres. Ap ville nok ikke ha satset på CO2 deponering om det ikke var fordi dette var et kompromiss SV kunne gå for.

Det har gått to år siden de rødgrønne snekret sammen sitt gasskraftkompromiss på Soria Moria. Når man sitter sammen et par uker for å snekre en regjeringsplattform, har man begresede ressurser til disposisjon for å utrede saker tilstrekkelig. Det har for eksempel også vist seg vanskelig å løse fattigdomsproblemet. Det har vist seg i ettertid. Full barnehagedekning er heller ikke enkelt å få til. Og det viser seg at det tar lengre tid å få på plass en skikkelig renseteknologi knyttet til gasskraftverk. Fristen for full rensing skyves stadig ut i tid. Og kostnadene med å transportere tilbake CO2 og deponere den under havbunnen, betyr at man må bruke milliarder til dette, og det går ut over handlefriheten på andre områder. Det er langt rimeligere å slippe C02 ut og heller kjøpe klimakvoter. Det er det Jens Stoltenberg baserer sin miljøpolitikk på. Regjeringen vil bruke mange milliarder på klimatiltak, men det skal være på tiltak der kostnadene står i forhold til effekten.

- Regjeringen har lovet CO2-rensing både på Mongstad og Kårstø i løpet av få år. Men samtidig nekter de å bygge en rørledning for å frakte CO2 ut til deponiet, fordi det blir for dyrt. Kan vi fortsatt tro på Åslaug Hagas løfter når hun nekter å bruke penger på den nødvendige rørledningen? spør Bård Lahn, leder i Natur og Ungdom.

Det man kan tro om Aslaug Haga er at hennes jobb er å ivareta oljeindustriens interesser og balansere dette i forhold til miljømessige hensyn. Da Haga ble utnevnt til olje- og energiminister forsøkte hun å skape et inntrykk av at hun nærmest var blitt en miljøvernminister nummer to. Hun om det. Det er nok ikke slik miljøbevegelsen opplever det nå. Det er heller ikke så viktig. Her handler det om regjeringens politikk. Det er ikke statsråder som kjører egne løp på klimaområdet. Dette er så pass vanskelige saker at en statsminister må være opptatt av at regjeringen må tale med en stemme. Så får vi lytte til nyansene i det de rødgrønne sier.