Luciautnyttelse av barn
NRK melder i dag at foreldre i Nordfjord oppfordrer foreldre landet over til å gjøre Luciadagen mandag til en demonstrasjon mot endringer i lokalsykehusenes tjenestetilbud. Det skal gjøres ved at barn og voksne møter opp klokken 17 i kommunesenteret og synger «Det lyser i stille grender».
Jens og Anne-Grete
«Vi håper de vakre stemmene til barna i hele landet blir hørt helt inn til Jens og Anne-Grete i Oslo», sier aksjonistene. Rimelig uskyldig altså. Det er ikke snakk om å få barna til taktfast rope «ned med Jens og Anne-Grete». De samme aksjonistene skriver på hjemmesiden «Kampen for lokalsykehusene» at helseminister Anne-Grete Strøm Erichsen opptrer både arrogant, kynisk og hjerteløst. Så en fyndig appell blir det vel plass til.
Barn tar ikke skade av å bli utnyttet av sine foreldre på denne måten. Slik sett er det ikke en stor sak. Men det er et nytt eksempel på at voksen trekker barn inn i en politisk kamp de ikke forstår noe som helst av. Sist det ble stor oppmerksomhet rundt demonstrerende barn, var under den store Palestina-demonstrasjonen i Oslo i januar 2009. Da uttalte daværende barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt at hun var rystet over at barn males med «blod», men at hun ikke hadde innvendinger mot at barn deltar i fredelige demonstrasjoner.
«Voksnifisering»
Foreldre kan være temmelig ubetenksomme i å bruke barn til å fremme egne meninger. Det er grunn til å advare foreldre mot å benytte barn i en politisk kamp. Vi har nok eksempler på at barn ikke tillates å være barn i vårt samfunn. De skal «voksnifiseres» mest mulig.
Små barn har absolutt ingen forutsetninger for å forstå hva de er med på når de trekkes ut i gatene. Barn skal ikke opptre som politiske aktører i det offentlige rom, enten det skjer i form av en demonstrasjon eller at man forsøker å få de til å si sin mening. Det skjedde på NRK i dag. En liten gutt fikk spørsmål om hva han ville gjøre hvis noen ville legge ned lokalsykehuset. Da ville han hente det tilbake i en lastebil.
Riktig søtt, men hva er poenget med å banalisere debatten på denne måten? Når barna trekkes inn på arenaen, sentimentaliseres debatten. Da opphører muligheten for et saklig ordskifte. Eller mener man at Anne-Grete Strøm-Erichsen skal komme til Nordfjord for å fortelle et eventyr om en liten kattepus som var så syk, ingen i nærheten kunne hjelpe, men så var det noen som kjørte den til Førde og der hadde de så mange flinke folk og nytt, dyrt utstyr at den syke kattepusen fikk den hjelpen den trengte.
Barna må selv få velge når de vil opptre som politiske aktører. De skal ikke presses fram i det offentlige rom av overengasjerte, ukloke foreldre. Barn skal imidlertid oppfordres til å engasjere seg. Barnevogner har alltid vært å se i demonstrasjonstog. Foreldre må selvsagt kunne ha barna med på det de er med på. Noe annet er det å forsøke å gjøre barn til aktører i en politisk kamp.
Fra barnemunn
Vi ser stadig at mediene bruker barn som en aktuell vinkel i aktuelle saker. Det kan være «søtt» å spørre et barn hva han eller hun mener om statsbudsjettet eller endringer i barneloven, men dette betyr null og niks. Det er sikkert mulig å få et barn også til å uttale seg om Norge bør trekke soldatene våre ut av Afghanistan. Det er de nok for. En friskus av en gutt som hadde sagt de burde være der for å «plaffe ned Taliban», ville neppe kommet på trykk. Barn er for fred. Slik bør det være.
Det som kommer ut fra små barnemunner, er det voksne har puttet inn. Det er når barna blir større, når de blir tenåringer, at de har forutsetninger å forstå de kompliserte sammenhengene dagens aktuelle politiske spørsmål er vevd inn i. Da begynner de også å ta oppgjør med og opponere mot foreldrenes meninger.
Barn skal lyttes til i det som gjelder dem. Gjennom samtale, refleksjon og diskusjon trenes barna til å bli gode borgere. Hvis barn kjøres inn som aktører i samfunnsmessige konflikter, utstyrt med slagord og meninger som ikke er barnets, men de voksnes, forstyrres prosessen med at de skal utvikle sitt samfunns- og livssyn på egne premisser og under foreldrenes påvirkning. Foreldre må ha respekt for at deres barn er et selvstendig individ, ikke en aktør som står til disposisjon for dem selv.