Lønnsfestens bakside

NHO-sjef Finn Bergesen jr. advarer mot store lønnstillegg til lærere og andre offentlig ansatte. Han mener det vil føre til industridød og økte renter.

- Lønnstillegg på seks prosent eller mer vil sprenge alle rammer og føre til masse problemer for konkurranseutsatt sektor. Slike lønnstillegg i stat og kommune vil nemlig spre seg, sier Bergesen jr. til Dagens Næringsliv.

Men det er jo industrien som leder an i lønnsutviklingen. I løpet av de siste ti årene har lønnsveksten i industrien økt med 59,3 prosent, i staten 57,8 og kommunen 54,7. Det viser tall fra det tekniske beregningsutvalget. I fjor var lønnsveksten i industrien jevnt over en halv prosent høyere enn i staten og en prosent høyere enn den var i kommunene. Innen undervisningssektoren lå lønnsøkningen to prosent under industrien.

Finn Bergesen jr.s resonnementer henger ikke helt sammen. NHO ivrer jo for at det må satses mer på skolen. Da kan ikke lærerne bli lønnstapere. Tirsdag la det internasjonale konsulentselskapet McKinsey fram en rapport om hva som kan gjøres for å skape en bedre skole. En av konklusjonene er at høy begynnerlønn og høy status for læreryrket bidrar til å rekruttere gode lærere. Gode lærere gir gode skoleresultater.

NHO burde stille seg bak kravet om et ekstra godt lønnsoppgjør for lærerne, siden de er så opptatt av å bedre kvaliteten i skolen.

Vi er ikke der at folk slutter i næringslivet for å jobbe i stat og kommune fordi de får bedre betalt. Det er det motsatte som skjer. For å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft, bør ansatte i offentlig sektor i år får høyere tillegg enn i privat sektor.

Det er mangel på arbeidskraft som er problemet. Det presser opp lønningene. Og det kan igjen føre til at renten øker. Økte lønnskostnader og økt rente gjør at industrien får problemer. Slik er sammenhengene i økonomien.

Vi må imidlertid ikke fremstille det som om å opprettholde antallet arbeidsplasser i industrien, er et overordnet mål. Det motsatte er et mål, fordi vi trenger arbeidskraften i offentlig sektor. Det er samfunnsøkonomisk riktig at svake bedrifter legges ned for at arbeidskraften kan styres inn i offentlig sektor, der behovet for arbeidskraft vil øke sterkt i årene fremover.

Professor og eks-statsråd Victor Norman har pekt på en alternativ vei å gå. Han vil øke skattene for å dempe den private forbruksveksten. Når det er knapphet på arbeidskraft, vil staten måtte betale ansatte godt for å tiltrekke seg den arbeidskraften man trenger.

Det er vel verd at politikere vurderer om ikke en økning av skattene er mer effektivt og treffsikkert i forhold til politiske mål enn å øke renten. Problemet er at det er så politisk ukorrekt å gå inn for skatteøkninger at ikke engang de rødgrønne vil snakke om det.

Offentlig sektor skal betjene oss alle. Derfor må offentlig sektor sikres den arbeidskraft de trenger. Finn Bergesen jr. får sette seg ned sammen med Roar Flåthen og forsøke å få industrien til å forstå at det ikke er rom for store lønnstillegg.

Industriarbeidernes lønn nå ligger på 40 prosent over nivået i de landene vi konkurrerer mot.

Høye lønnstillegg i industrien fører til at flere bedrifter vil bukke under. Her er det en direkte sammenheng som slår inn umiddelbart. Økte lønninger i offentlig sektor kan ha samme virkning over tid, fordi en da må gå veien om renteøkning.