Lokalsykehus som falsk trygghet

Klassekampen offentliggjør i dag en undersøkelse foretatt av Sentio som viser at 9 av 10 er for lokalsykehus. Det bør ikke overraske noen. Her svarer folk med hjertet. Selvsagt skal vi ha lokalsykehus i tillegg til store spesialistsykehus. Hadde en spurt folk om det bør opprettes flere fødestuer slik at ingen trenger å reise mer enn en halv time til klinikken, ville det vært overveldende flertall for det også. Når det gjelder helse, er folk stort sett for det en kan ønske seg.

Hadde en stilt spørsmålet: Mener du det er riktig at vi bruker 100 milliarder kroner for at sykehusene skal ligge der de ligger i dag?, ville flere ha svart nei. Fastlege og tidligere stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo skriver i VG i dag at debatten om sykehusene er «helt syk». Det er han som hevder vi bruker 100 milliarder kroner for å opprettholde en sykehusstruktur som tiden har løpt ifra.

Velger bort

– Debatten om sentralisering av norsk sykehusvesen kan ikke lenger bestemmes av fakkeltog. I stedet må landets folkevalgte begynne å vektlegge rapporter fra fylkeslegene til Statens helsetilsyn og befolkningens egne kvalifiserte valg der de i økende grad reiser langt for å sikre seg kvalitet på tjenestene, skriver Ballo og ber folk innse at de i økende grad velger bort de lokale sykehusene. Det er for eksempel bare rundt en tredjedel av de som hører til fødeklinikken i Lærdal, som velger å føde sitt barn der.

Dagens sykehusstruktur avspeiler en tid der det knapt nok var flyforbindelse og der reisetiden var det mangedobbelte av det den er i dag.

Den nye samhandlingsreformen legger opp til at folk skal reise mindre for å få utført kurante medisinske inngrep, få foretatt undersøkelser eller legges inn for observasjon. Det skal opprettes medisinske sentra rundt om i kommunene. Men skal en for eksempel ha ny hofte, må en reise der hvor spesialistene opererer.

Er man utsatt for en ulykke og blir påført alvorlige skader, blir en ikke fraktet til nærmeste lokalsykehus. Da kan en like godt bli hentet i helikopter til et større regionsykehus som ligger flere titalls mil unna. Man fraktes dit en kan gi best mulig behandling.

Slik er utviklingen. Folk vil ha det slik. Når vi skal velge, reiser vi dit hvor vi får den tryggeste behandlingen.

Folk tror det er beste slik det er og kjemper for sykehusene sine. Også i Bærum vil en beholde lokalsykehuset slik det er. Nå har det skjedd en funksjonsfordeling mellom sykehusene i Veste Viken, altså Bærum, Kongsberg, Hønefoss og Drammen. Noen fra tykkeste Bærum synes selvsagt det er helt forferdelig å måtte reise helt til Drammen for å få utført visse typer behandling som de før fikset på Bærum sykehus. Det er tre mil unna. Men det er selvsagt ikke noe problem å reise tre mil for å få utført en operasjon eller kontroll av en spesialist.

Helsemyndighetene mener en del av fødetilbudene i dag ikke holder mål. De vil ha større sentralisering. Det finnes selvsagt grenser for hvor avstand det kan være til klinikken. Er det forsvarlig at det er mer enn vel en times reise til klinikken? Dette må politikerne ta stilling til.

Jens må rydde

Når det er så mye uro rundt sykehustilbudet, skyldes det at politikerne er kommet fullstendig på defensiven. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen når ikke igjennom til befolkningen med det som er regjerings politikk på området. Både SV og Sp er mot å røre lokalsykehusene.

Den omstilling som må skje innen sykehussektoren, forutsetter en regjering som vet hva den vil, legger klare planer og gjennomfører det den har bestemt. De rødgrønne har havnet i grøfta når det gjelder sykehuspolitikken. I går igjen måtte de forsvare seg med hva som er sagt og gjort når det gjelder sykehusene i Kristiansund og Molde.

På nyåret må Jens Stoltenberg rydde opp. Hva den opprydningen skal gå ut på, er ikke godt å si. For han kommer ikke utenom Sp og SV. De ender fort opp med et kompromiss denne gangen også, som ikke holder særlig lenge før det er åpen strid mellom de rødgrønne.