Løgn og overvåkning som metode

Alle i mediene og i det politiske miljøet er enige om at det i gitte tilfeller kan brukes skjult kamera, skjult mikrofon, løgn eller falsk identitet for å avsløre kritikkverdige forhold. Det er to betingelser som begge må være til stede for at slike metoder skal kunne forsvares. Det skal være saker av stor samfunnsmessig betydning og disse metodene skal være den eneste måten for å få avslørt kritikkverdige forhold.

TV 2 mener disse kravene er innfridd når de bruker løgn og skjul kamera for å avsløre Bård Hoksruds sexkjøp i Riga. Om dette ikke kunne ha blitt avslørt på andre måter, er en tvilsom påstand. Det avgjørende er at dette ikke er en sak av stor samfunnsmessig betydning. Hoksrud er ikke del av en liga som tjener penger på prostitusjon. Sexkjøpet inngår ikke i noen form for lyssky virksomhet. Han er en av mange tusen nordmenn som kjøper, selv om det er ulovlig. Det er en enkelthandling han foretar seg i godt beruset tilstand og fordi stemningen ble sånn, som han sier. Han viser sviktende dømmekraft, og det han gjør er moralsk forkastelig. Det som gjør dette til en sak ifølge TV 2, er at han er politiker. Dette er en sak om liv og lære, hevder de. Frp er i mot denne loven. Men den er vedtatt. Frp-ledelsen eller Hoksrud selv er fullt på det rene med at loven gjelder like mye for Frp-politikere som for andre.

Ubarmhjertig

TV 2 mener altså at dersom en politiker står i fare for å begå et lovbrudd, har de rett til å overvåke ham en helg med skjult mikrofon og skjult kamera. Når de konfronterer ham med opptakene, innrømmer han det han har gjort. TV 2 svarer med å vise det de har filmet. Temmelig ubarmhjertig på sett og vis. Men det er sannheten som kommer fram. Det slår og svir. I dag sier at Hoksrud at det aldri har vært snakk om samleie, men fullstendig kroppmassasje til 1600 kroner. Massasje kan jo alle kjøpe seg, men når en betaler 1600 kroner forstår alle at det er mer enn støle muskler det handler om.

I den gode saks tjeneste har TV 2 også lurt den prostituerte til å si at hun hadde sex med Hoksrud. Prostituerte har lav status, så TV 2 bryr seg lite med at de har lurt og løyet for «Nicole» for å få henne til å fortelle. «Nicole» sier hun trodde hun snakket med en ny kunde, og selvsagt svarte hun ja på spørsmålet om hun hadde sex med Hoksrud. Hun hadde da så pass «næringsvett» at hun passet å formidle at her kunne en få det en ønsket seg, bare betalingen var i orden.

I dag er «Nicole» sjokkert over at hun er blitt lurt av TV 2. «Jøss, det er for jævlig. Dette er en utrolig historie. Den må være tenkt ut av djevelen selv», svarer hun på spørsmålet om hva hun synes om at Hoksrud sannsynligvis er ferdig som politiker.

Det er første gangen mediene har «outet» sexkjøp. Hvis en først skal innlate seg på den slags, er mulighetene mange. Men TV 2 eller andre medier har neppe tenkt at dette skal bli et satsingsområde. Normalt hører sex privatlivet til. Hadde Hoksrud eller andre vært utro med fem kvinner samtidig uten av kona visste noe om det, ville ikke mediene ha skrevet om det. Da er det en privatsak som faller inn under det lovbeskyttede personvernet. Det er det at vi har fått en lov mot sexkjøp som er det avgjørende, og at Hoksrud er en politiker.

Da blir det en sak, på samme måte som Åslaug Hagas ulovlige brygge og utleie av stabburet, det gjelder tepper fra Afghanistan eller et smykke en har fått for å døpe en båt. Det blir gigantiske saker i mediene – og argumentasjonen er den samme. Det dreier seg om «liv og lære» og at politikere ikke følger lover og retningslinjer. Politikerne får finne seg i at slik er det blitt. Det betyr imidlertid ikke at politikerne skal fratas det vern om privatlivet som gjelder for alle borgere.

Ulovlige bevis

Det holder ikke om en arbeidsgiver monterer skjult kamera for å avdekke lovbrudd. Det kalles overvåkning. Beviser skaffet til veie via ulovlige metoder, vil ikke kunne brukes i en rett. Den samme kritiske holdningen bør mediene ha til egen praksis. To dagers overvåkning med skjult kamera og mikrofon der også andre mennesker blir involvert, er i utgangspunktet ulovlig.

Dette handler om hva slags samfunn, medier og politikere vi vil ha. Vil vi ha journalister eller andre hjelpesmenn med skjult mikrofon og kamera luskende etter politikere fordi de er politikere? Skal politikere stille i en egen klasse, der en må finne seg i å bli utsatt fra overvåkningsmetoder mens en opptrer som privatperson på ferie? 

Det er overraskende at mediene som på det sterkeste advarer mot overvåkning, nå synes å flytte grensen for hva de selv kan tillate seg av overvåkning. De henviser til at de mener det er samfunnsmessig veldig viktig å avsløre at en politiker ha betalt 1600 kroner for å bli massert over hele kroppen. All overvåkning skjer med henvisning til gode hensikter.

Når det gjelder politikere og sex, vet vi dessuten at det selger.