Lavere skatt for utlendinger

Det har ikke gått opp for oss hvor alvorlig mangelen på arbeidskraft kommer til å bli. Det er i ferd med å utvikle seg til et bikkjeslagsmål mellom arbeidsgivere for å få tak i den beste arbeidskraften her i landet. Det kan vi leve med. Sakte men sikkert begynner det å gå opp for oss at vi må få flere utlendinger til å komme til Norge for å holde hjulene i gang og sikre velferdssamfunnet. Når vi skal konkurrere på den internasjonale arbeidsmarkedet, opplever vi at svensker og dansker ligger foran oss i å tilby gulrøtter og gjør det enkelt for utlendinger å prøve seg i et nytt arbeidsmarked. Handels-og Servicenæringen tror ikke at arbeidslinjen til regjeringen fører i fram. De vil ta i bruk mer radikale metoder for å få utlendinger til å jobbe her. HSH vil gi utenlandske arbeidstakere lavere skatt i en overgangsperiode på et halvt år. Seks av ti handels- og tjenestebedrifter har ubesatte stillinger. Det er en kraftig økning fra samme tid i fjor, hvor 34 prosent av handels- og servicebedriftene meldte om arbeidskraftmangel. HSH roper om hjelp.De rakk og høste godt med pepper fra politikerne i går. Det er knapt noen som har ropt halleluja over å skulle favorisere utlendinger ved å tilby de lavere skatt.Med en gang ordet skatt nevnes, kommer alle kjepphestene når det gjelder skatt ut av stallen. Vibeke Hammer Madsen sier selv at hun vil ha lavere toppskatt for å stimulere kunnskapsmedarbeidere. Trygve Hegnar skriver i Finansavisen at det er bedre å senke det generelle skattenivået. Og han synes det er alt for galt at de som tjener 682 000 kroner i året må betale nær halvparten i skatt. Det må være mulig å diskutere et virkemiddel uten å ta hele skattedebatten. Spørsmålet er om man skal bruke skatt som et incentiv for å tiltrekke seg utenlandsk arbeidskraft. Hvis det virker, hvorfor skulle vi ikke da benytte oss av det? Det ville jo være et utmerke politisk signal å gi til alle som kommer til Norge for å jobbe at de alle skal få redusert skatt det første halve året. I første omgang gir det noen tapte inntekter til staten. Dersom det bidrar til at flere kommer til Norge og bidrar til økt verdiskaping, er dette utgifter til inntekters ervervelse for staten. Et slikt virkemiddel må samholdes med hva annet staten bruker pengene til. Det mest "hull i hodet"- kravet komme fra LO og er knyttet til AFP. De krever at staten skal gi regelrett støtte til fullt arbeidsføre arbeidstakere på 62 år som heller vil ha ferie enn å jobbe. Det er stikk i strid med den arbeidslinjen regjeringen sir de står for. Men LO krever fortsatt og rasler med streikesablene dersom ikke Jens Stoltenberg gir seg.Kriseforståelsen knyttet til mangel på arbeidskraft er ennå ikke sterk nok. HSHs utspill faller nok dødt til jorden i denne omgang. 60 000 stillinger står ubesatt. Flere bedrifter kommer til å gå dukken på grunn av at de ikke klarer å tiltrekke seg arbeidskraft. Samfunnet kan leve med at del av de svakeste og minst lønnsomme stopper opp. Det er de bedrifter som har størst potensial for fremtiden som trenger arbeidskraften. Og så trengs det flere hender innen helse- og omsorg. Her kan det bli skikkelig ille flere steder i årene fremover med mindre vi klarer å få folk til å arbeide lengre eller få flere utlendinger i arbeid.

Vi trenger både arbeidskraft med høy spesialkompetanse og de med laver utdannelse som vil gå inn i omsorgsoppgaver. Skal noen få lavere skatt for å prøve seg på det norske arbeidsmarkedet, må det gjelde alle grupper.