Kvelertak på Wikileaks

Det er det norske finansselskapet Teller som stanser donasjoner til nettstedet Wikileaks på vegne av kortselskapene Visa og MasterCard. Wikileaks' støttespillere truer nå med søksmål, skriver Dagens Næringsliv.

De ulike kortselskapene har bestemmelser om at de ikke skal bidra til å finansiere ulovlig virksomhet. Det er utmerket. Amerikanske myndigheter har hevdet at det Wikileaks bedriver er ulovlig, men de har ennå ikke tatt ut noen tiltale eller forlangt Julian Assange utlevert fordi han har gjort seg skyld i lovbrudd. Hvis de klarer å påvise at Assange har forledet og direkte samarbeidet med Bradley Manning, som for tiden sitter fengslet mistenkt for å ha lekket tusenvis av dokumenter, kan de ha en sak. Men om det er ulovlig å bryte taushetsplikten, betyr ikke det at det er ulovlig å publisere materialet en får kjennskap til gjennom taushetsbruddet. Nå er det ikke Wikileaks som står for publiseringen. Det er det noen av verdens ledende medier som gjør. Derfor er det ikke enkelt for amerikanske myndigheter å hevde at Wikileaks gjør noe ulovlig, men ikke for eksempel New York Times som publiserer det materialet de får fra Wikileaks. USA vegrer seg nok for å ryke uklar med verdens ledende redaktører.

En del amerikanere har gått fullstendig av skaftet i sine reaksjoner mot Wikileaks. Det er skapt et klima som gjør at Visa, MasterCard, Paypal og Bank of America føler seg presset til å vise at de motarbeider Wikileaks. Det gjør de ved å stoppe betalingene til selskapets ulike konti og henvise til sitt eget regelverk som sier at de ikke skal bidra til å finansiere ulovlig virksomhet. Men ingen har påvist at det Wikileaks gjør er ulovlig. Til det svarer Visa og MasterCard at de bare har stoppet betalingene midlertidig inntil de finner ut om Wikileaks er ulovlig eller ikke. Dette er tull. Disse kortselskapene har ingen peiling på om Wikileaks bryter loven eller ikke.

Teller er en tro tjener. De vil ikke legge seg ut med storkundene Visa og MasterCard, som igjen er opptatt av å holde seg inne med amerikanske myndigheter og interesser.

Om Wikileaks vil vinne fram med et søksmål, er umulig å si. Det som er mulig å si, er at en betalingsformidler som Teller ikke bør ha mulighet til stanse betalingsstrømmer med mindre det foreligger en rettskraftig dom eller politiet pålegger det for å hindre at kriminalitet brer seg.

Nå er det Wikileaks det handler om. Det kan oppstå internasjonale konflikter der det kan tenkes at store finansieringsinstitusjoner vil bruke sin markedsmakt. Derfor bør myndighetene interessere seg for det som nå skjer. Å publisere gradert materiale som en har fått tilgang til ved at noen har brutt sin taushetsplikt, er en demokratisk rettighet. De artiklene Aftenposten og VG har brakt med utgangspunkt i dokumenter de har fått tilgang til via Wikileaks, har gitt oss innsyn i hva amerikanske diplomater mener om Norge og hvordan norsk politikere opptrer. Demokratiet har på ingen måte tatt skade av det. At enkeltpersoner har kommet i et dårlig lys, er noe annet.

Vi kan ikke se at de mediene som publiserer Wikileaks-dokumenter, gjør noe ulovlig. Det er sannsynligvis dokumenter i det materialet som Wikileaks har fått tilgang til, som det vil være ulovlig å publisere. Det er ikke noe nytt at pressen har tilgang til, men lar være å publisere materiale som kan være en fare for rikets sikkerhet eller som kan sette personer i dødsfare.

Å forsøke å knekke Wikileaks ved private boikottaksjoner, er en uting. Vi bør få regler som gjør det umulig for virksomheter som Teller å logre for amerikanerne med henvisning til at de ikke vil svekke sitt omdømme. Når samfunnet har overlatt til private å sørge for pengestrømmen i samfunnet, får en sørge for at de gjør jobben sin selv om amerikanske storkunder bråker.