Kutt antallet statsråder

Å bygge ned byråkratiet er vanskelig. Det naturlige for byråkratier er å vokse. Et byråkrati ser alltid noe mer som burde vært gjort. Og det finnes alltid noen som mener det er god grunner til at et byråkrati skal holde på med det de gjør og gjerne litt til. Det er gode intensjoner som driver byråkratier opp og fram. De er fellesskapets trofaste tjenere.

Det oppstår et byråkrati rundt en hver selvstendig etat eller råd. Et styre, en etatsleder eller en statsråd må ha noen til å jobbe for seg. Byråkratiet vokser som følge av antallet enheter som blir tildelt et ansvar for en oppgave.

En vesentlig oppgave for byråkratiet er å klargjøre sitt ansvar i forhold til andre instanser. Mange oppgaver kan ikke løses ev en etat alene. Derfor må det omfattende koordinering til for å løse stadig flere oppgaver.

I dag har vi 17 departementer i tillegg til statsministerens kontor som har en ekstra statsråd med ansvar for å koordinere og utenriksdepartementet hvor bistandsministeren holder hus. Karl Erik Schjøtt-Pedersen bedriver koordinering på det politiske plan. Han sørger ikke for koordinering på saksbehandlerplanet.

Det er flere ganger pekt på at et økende antall saker krever at flere departementer arbeider med dem, delvis samtidig og til ulik tid. Det ville blitt mer effektivt om flere aspekter ved en sak kunne blitt håndtert i et departement. Et departement skal også styres av en statsråd. Selv om statsråder sitter i regjering sammen, er de ikke samkjørte i alle saker til enhver tid. Derfor kan saker leve sitt eget liv lenge i departementene på noe ulike premisser før de kommer til endelig beslutning.

Statsråder er også et symbol for hva regjeringen mener er viktig. Det mest symboltunge er «Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet». Etter 22. juli ble det hetende «Justis- og beredskapsdepartementet», for nå måtte det signaliseres at det skulle satses mer på beredskap.

I praksis har «Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet» en svak posisjon for å få gjennomført sine politiske prioriteringer. Det er andre statsråder som legger premissene.

19 statsråder er et lite seminar, ganske langt unna det antallet en til vanligvis opererer med i et styringsorgan. En regjering har et så pass omfattende ansvar at det er vanskelig å få redusert antallet ned til 10 statsråder, for eksempel. En må også ta høyde for at en regjering kan bestå av fire partier. Et parti vil i det minste kreve to statsråder. Og det må skilles mellom små og større partier. Derfor er det vanskelig å se for seg at en regjering med færre en 15 statsråder.

Frp-statsråder

Mediene skriver at Frp har problemer med å finne gode nok statsrådsemner. Det klarer de nok. De har en del dyktige politikere i kommune – og fylkessammenheng. Men det er ingen tvil om at Høyre som har erfaring fra regjering tidligere, har flere gode statsrådsemner.

Høyre og Frp har sagt de vil redusere byråkratiet. Det kan de oppnå ved å redusere antallet departementer og sette et mål om at antallet ansatte i departementene i løpe av et par år skal reduseres med for eksempel 20 prosent. Det vil gi troverdighet og et godt utgangspunkt for å ta fatt på arbeidet med å redusere byråkratiet.

Oppgavene til Fornyings-, administrasjons og kirkedepartementet kan overføres dels til Finansdepartementet og Kulturdepartementet. Det meste av det de holder på med i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet kan overføres til Arbeidsdepartementet som da kan hete «Oppvekst- og arbeidsdepartementet» eller «Sosial- og arbeidsdepartementet».

Normans forslag

Professor Victor D. Norman foreslo i Dagens Næringsliv i går at Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet og olje- og energidepartementet legges inn under Nærings- og handelsdepartementet. Ved å ta et så pass kraftfullt grep, får en mulighet til å koordinere den samlede verdiskapingen i landet på en langt bedre måte. I første omgang bør det holde med å slå sammen «landbruk og fiske» og «olje og næring».

Kristin Clemet, leder for Civita, tror ikke det er så enkelt å gjøre endringer i departementsstrukturen. Hun mener forenklinger og forbedringer er nødvendige og anbefaler at det nedsettes en egen forvaltningskommisjon.

Det kan godt være det bør gjøres, men det er åpenbart at det er behov for å gjøre endringer på departementsnivå nå.

Erna Solberg har tidligere uttalt at hun ønsker færre departementet. Nå har hun en mulighet til å vise vilje til endringer på sitt eget område. Det er bare å gjøre det.

Hun har luftet muligheten for å ha flere statsråder i samme departement. Det bør en unngå. En statsråd bør per definisjon være en som styrer et departement. Da er det bedre å utnevne statssekretærer med ansvar for en sektor. Vi kan god ha statssekretærer for olje og energi, landbruk, fiskeri, likestilling og bistand, for eksempel som tar de løpende sakene og profilerer utad. Men det bør være en statsråd som har det overordnede, koordinerende ansvar.