Kultureminense og maktutøver

Månedsmagasinet Kultmag og Vårt Land har sett nærmere på kultureminense Bentein Baardson som er høyt og lavt i kultur-Norge.  Han er rådsleder i Norsk Kulturråd som strør hundrevis av millioner ut over norsk kulturliv. Han er blitt toppsjef i Kilden, Kristiansand storslagne kultur- og teaterhus. Han er styremedlem i Anders Jahres Stiftelse  som strør rundt seg med penger til gode kultur- og samfunnsforhold. Han driver også sitt eget selskap der han opererer som frilansregissør i norsk elitedivisjon. Baardson er mannen for de store anledninger og trendsettende oppsetninger. Det er ikke mer enn rett og rimelig at han også pleier omgang med de kongelige.

Det er selvsagt mye godt å si om en mann som er så dyktig som Baardson og som nyter så stor tillit i de fleste leirer. Eller enda viktigere, det er lite vondt å si om ham. Han er flink til å huske hvilken hatt han har på seg. Men det er blitt i meste laget med «Bentein i alle kanaler», eller rettere sagt på begge sider av diverse bord.

Dagsavisen leverer eksempelet på det i dag. Kulturrådet ga 430.000 kroner til bestillingsverkene som skal markere åpningen av kulturhuset Kilden. «Jeg burde ha fratrådt», sier Baardson. Det er ikke sikkert han i juridisk forstand er inhabil, men det tar seg ikke ut av han sitter i et råd som behandler saker han har interesse av. Det innser han selv. Neste gang en slik sak dukker opp, vil han fratre.

Ok, sier Huitfeldt

Kulturminister Anniken Huitfeldt ser ikke noe problem med Baardsons mange roller.

– Departementet gjorde en vurdering av Baardsons habilitet som leder av Kulturrådet etter at han ble ansatt som direktør for Kilden. Vi kom fram til at det ikke er noen generell inhabilitet her. Med andre ord er ikke rollekombinasjonen et brudd på de få reglene som finnes for dette i norsk rett. Baardson kan altså være leder av Kulturrådet og samtidig være direktør for Kilden. Dersom Baardson skulle ha interesser i enkeltsaker, må han fratre i behandlingen av den. Men dette må vurderes for hver enkelt sak. Det er flere eksempler på at ledere i kulturlivet har flere verv samtidig. Bentein Baardsons ulike posisjoner er ingen ulempe for den jobben han skal gjøre for Kulturrådet, sier kulturminister Huitfeldt til Kultmag.

Departementet har sitt på det tørre. Dette er en sak som handler om politikk og styring. Det er nødvendig at Norsk Kulturråd ledes av en person som har høy kompetanse og bred tillit. Det er det tydeligvis mange som mener Baardson har. I sum passerer han en grense.  Det er både i politikernes og kulturaktørene at vervet som leder av Norsk Kulturråd ikke bekles av den som kan vifte med flest hatter og posisjoner.

I meste laget

Det er forståelig at kulturpolitisk talsmann i Fremskrittspartiet, Ib Thomsen, som sitter i Familie og kulturkomiteen på Stortinget vil be kulturministeren vurdere om det ikke er blitt i meste laget av posisjoner for Bentein Baardsen.

– Kulturrådet har fått vesentlig mer makt, og kanskje den største maktfaktoren i kultur-Norge. Derfor mener jeg man må være ytterst varsom med hvilke andre verv man påtar seg, sier Thomsen.

Det er nok Baardson. Det er ikke noe formelt galt i at en som har som jobb å bestyre en kulturinsituasjon også er leder av Norsk Kulturråd.

Det var også de som hadde kritiske merknader til Vigdis Moe Skarsteins som var rådsleder i Kulturrådet (2001- 2008) mens hun var leder for Nasjonalbiblioteket.

Det er ganske vanlig at en eller noen få aktører får mye makt innen ulike bransjer Egil Monn Iversen, kalt «Gudfaren», komponisten, dirigenten, arrangøren og filmprodusenten styrte eller eide i sin storhetstid 25 % av det private norske kultur- og underholdningsmarkedet i Norge.

En måte å hindre at sterke uformelle nettverk eller maktkonstellasjoner utvikler seg på, er å sørge for stor sirkulasjon blant de som tildeler offentlig støtte. Det holder lenge med perioder på tre, fire år før nye koster hentes inn.   

Kultmag har vært i kontakt med flere kilder som mener Baardson mange roller og posisjonene, både formelle og uformelle, smaker av kameraderi. Det kan de gjerne mene, men det er ikke grunnlag for å påstå at Baardson driver en lyssky virksomhet. Han opererer i åpent lende. Men han vil påvirke. Han vil være der det skjer – og knytte kontakter og gi sine vurderinger. Det er slik han utøver makt.

Det kan være god grunn til å se nærmere på hvordan makt utøves i kulturlivet.  Fagkoordinator for kulturforskning, dr. i kulturhistorie ved Telemarkforskning, Ole Marius Hylland peker på at det i dette feltet utøves to former for makt.

- Den ene er den økonomiske makten, som ligger i forvaltningen av økonomisk støtte til kulturtiltak. Den andre, og potensielt mest kontroversielle, ligger i makten til å anerkjenne. Disse maktformene henger sammen, og i Norsk kulturråd er begge formene for makt samlet. De forvalter både et kunstnerisk skjønn gjennom sine fagutvalg og store økonomiske midler gjennom Norsk kulturfond.

Det er all mulig grunn til å følge med på hva som skjer i de formelle og uformelle maktstrukturer som fordeler en milliard hvert eneste år.