Krigspopulisme med bispevri

I forrige uke oppsto det et betydelig engasjement i offentligheten for å si at Norge er i krig i Afghanistan. For mange var det underforstått: Krig er vi imot, så da gjelder det å trekke norske soldater ut fra Afghanistan fortere enn svint. For det er jo ikke noe poeng å være der lenger når vi som skulle gjøre en humanitær innsats og legge grunnlag for demokrati, havner midt i en krig.

Slik ser det ut at biskop Solveig Fiske tenker. I går kveld gikk hun på talerstolen på Kirkemøtet som er samlet denne uka, og ba om at man samlet seg om en uttalelse om krigen i Afghanistan. Hun mener det er grunn til å stille spørsmål med om hensikten med å ha styrkene i Afghanistan oppfylles.

- Det berører absolutt Kirken at vi er i krig, og vi må våge å si at det dreier seg om krig. Vi er kommet i en klemme slik det nå har utviklet seg, sier biskop Odd Bondevik til Aftenposten. Han ønsker en etisk refleksjon omkring engasjementet i Afghanistan. Det samme sier biskop Tor B. Jørgensen.

Det er vel og bra. Både biskoper og andre kirkeledere bør i ro og makt diskutere de etiske problemstillinger vi står overfor i Afghanistan. Her må utgangspunktet være at kirken ikke er imot krig hvis det er den eneste måten å sikre fred og rettferdighet på. Spørsmålet er hva det betyr i Afghanistan.

Biskoper har ikke spesielt god greie på sikkerhetspolitikk, NATO-strategi og premissene som har lagt til grunn for FNs behandling av denne saken. De får i det minste bruke tid på å sette seg inn i saken. Det har de ikke tid til på Kirkemøtet. Der har de en stappfull saksliste, og de kan komme til å bruke mye tid på å finne ut av hvordan de skal løse striden om homofile skal kunne bli prester i kirken. Denne saken har de jobbet med i årevis.

Afghanistan er ikke noe man tar på sparken som et benkeforslag. Først får en gjøre hjemmeleksa i form av en grundig saksdokument. Og ikke minst bør kirken sørge for å høre ulike syn på situasjonen. De kan for eksempel snakke med Shahida Barmal, en forkjemper for kvinners rettigheter i Afghanistan, tilknyttet den uavhengige menneskerettighetskommisjonen i landet. Hun sier ifølge Morgenbladet at landet trenger mer hjelp og at det vil bli kaos og mer terror hvis Nato trekker seg ut.

-Alle kommer til å lide hvis Afghanistan gjenoppstår som verdens største treningsleir for terrorister, sier hun.

De kan også snakke med direktør ved Institutt for fredsforskning Stein Tønnesson som peker på at krigen i Irak har svekket USAs globale innflytelse og at dette kan bli Natos grav. Nato har vært basis for norsk sikkerhetspolitikk i femti år.

Det er vedtak i FN som er basis for Norges deltakelse i Afghanistan. Situasjonen i landet har utvilsomt utviklet seg i en annen retning enn forutsatt. Stortingspresident Thorbjørn Jagland skriver i Aftenposten i dag at det har sammenheng med at det er sendt for få soldater til landet. 40 000 Nato-soldater er ikke nok. I Kosovo hadde Nato 50 000, og det i et land som bare er 1/65 del av Afghanistan.

Det som synes helt klart, er at det er satt inn for få ressurser for å bygge opp landet. Regjeringen i Kabul har også sviktet når det gjelder å stå imot korrupsjon og sørge for en effektiv oppbygging av landet.

Det er mulig situasjonen er kommet så pass ut av kontroll at det vil kreve for mye å vinne kontrollen tilbake. Flere land i Vesten vegrer seg mot å stille opp med det Nato mener er nødvendig. Da må vi erkjenne at vi har tapt.

Så lenge FN mener tilstedeværelse i Afghanistan er nødvendig i kampen mor terror og Nato er rede til å påta seg oppgaven, bør Norge lojalt følge opp. Det er lett å være imot krig. Det vi da aksepterer i Afghanistan, er sannsynligvis at vi får en gedigen treningsleir for terrorister. Det vil øke risikoen for terrorangrep rundt om.

Den beste måten å bekjempe terror på, er å skape retteferdig forhold. Men på samme måte som et land ikke kan klare seg uten et forsvar og en stat uten politi, må det internasjonale samfunn ha noen som vil bruke makt mot dem som truer fred og sikkerhet.

Vi trenger en fornyet debatt om virkemidlene for å sikre fred og begrense vold. Den debatten kan gjerne tas i tilknytning til Afghanistan.