KrF dropper bekjennelsen
Går det som KrFs strategiutvalg ønsker, dropper de kravet om at tillitsvalgte må være bekjennende kristne. Det er sterkt delte meninger om dette innad i partiet. Derfor er det overraskende at de åtte medlemmene i strategiutvalget er blitt enige.
– Vi må lage noe tryggere og sterkere enn dagens ordning. For meg er bekjennelsesparagrafen et veldig diffust lim, sier nestleder i KrF og leder av utvalget, Dagrun Eriksen, til Vårt Land. Hun mener tillitsvalgte i fremtiden bør forplikte seg på formål fremfor tro. De slår fast at KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen og at formålet er å fremme en politikk bygget på menneskeverdet, nestekjærligheten og forvalteransvaret. KrFs nestleder avviser at endringen de foreslår vil svekker partiets kristne profil.
Intens debatt
Strategiutvalgets rapport legges fram i oktober. Det må 2/3 flertall på to landsmøter før endringen kan tre i kraft. Før den tid kan det bli en temmelig intens debatt.
KrFs fylkeslag i Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal har sagt nei til å fjerne bekjennelsesparagrafen. Eriksen sier at hun har registrert en større vilje til å endre paragrafen enn hun var klar over da utvalget startet sitt arbeid.
Når utvalget er enstemmig, kan det bety at denne saken ikke splitter partiet slik en kunne frykte. Begge de to nestlederne, Inger Lise Hansen og Dagrun Eriksen er for endringen. Det vil overraske mye om ikke de to tidligere partilederne, Valgerd Svarstad Haugland og Kjell Magne Bondevik rykker ut med støtte til utvalget. Spørsmålet er hva nåværende leder, Dagfinn Høybråten vil si. Det kan være han vil se hvordan saken utvikler seg, eller han kan nå gå ut og si at han er enig med utvalget. Det kan ta noen av kraften fra motstanden på Vestlandet. Samtidig kan det provosere de som er i mot. De kan da føle at sakene er avgjort før utvalget har lagt fram sin innstilling.
Snakke seg til enighet
I utvalget har de snakket seg fram til enighet. Det kan være Høybråten vil legge opp til at det er denne måten partiet skal samle seg på.
Sett utenfra er utvalgets konklusjon den eneste fornuftige. Bedehuskulturen hvor KrF har rekruttert mange velgere fra, har hatt sterk tilbakegang de siste tiårene. Kristenfolket er ikke en enhetlig størrelse slik de var før. Hjertesaksaktivistene er ikke like mange som tidligere. Det tradisjonelle grunnlaget for KrF er altså svekket.
Ved å droppe bekjennelseskravet til tillitsvalgte, vil KrF fremstå som et betydelig mer åpent parti med mulighet til å rekruttere bredere og tiltrekke seg større velgergrupper. Noe sesam, sesam for å gjøre det bedre på meningsmålingene er dette ikke. De politiske sakene er langt viktigere.
Innad i KrF er bekjennelseskravet en særdeles viktig sak. Noen kan komme til å melde seg ut av partiet uansett hva som blir resultatet. For en del konservative er bekjennelsesparagrafen det som konstituerer partiet. For en del i den liberale fløy er det så selvsagt at et politisk parti ikke kan stille krav om tro, at de vil gi opp sitt medlemskap dersom denne saken ikke vinner fram etter anbefaling fra et enstemmig utvalg.