Korrupsjonsspor i Hydro

Dagens Næringsliv har i en serie artikler satt søkelyset på hva Saga og Hydro i sin tid foretok seg for å sikre seg en inngangsbillett til å drive oljevirksomhet i Libya. Abdurrazag Gammudi fikk utbetalt i alt 60 millioner kroner i konsulentbistand. Gammudi drev forretningsvirksomhet i Sør-Afrika med diverse selskaper, samtidig skal han ha vært agent i den libyske etterretningstjenesten.

Når man leser historien, får man unektelig et inntrykk av at Saga, og senere Hydro, ble viklet inn i en lyssky virksomhet som vi ut fra dagens regelverk vil kalle korrupsjon. Hadde dette skjedd i dag, måtte Eivind Reiten ha pakket seg ut av direktørkontoret i Hydro fortere enn svint. Men Reiten arvet denne saken. Han kan bare kritiseres for ikke å ha gjort det han kunne for å rydde opp.

Hydro har satt i gang en gransking på eget initiativ, og StatoilHydro har satt i gang utenforstående for å granske det som har skjedd.

Politikerne har valgt ikke å bruke storslegga mot Hydro. De vil vente til de har mer fakta på bordet. I dag kommenterer miljø- og bistandsminister Erik Solheim.

- Vi må ikke glemme at det altså ikke er mer enn 15 år siden det var skattefritak for å være så flink å klare å bestikke hverandre. Dette var vidt og bredt akseptert. Nå er det en total holdningsendring, sier Solheim til Dagens Næringsliv. Hvis det stemmer, det enkelte sier, at det ikke er mulig å drive business i en del land uten å basere seg på bestikkelser, mener Solheim bedrifter bør holde seg unna disse landene. Han krever full åpenhet om hva som blir betalt til konsulenter og døråpnere. Det skal kunne stå i årsberetningen. Transparency er poenget. Hva stater bruker pengene til, kan ikke være bedriftenes ansvar, understreker Solheim.

Han sier det som kan og bør sies nå. Han avviser å svinge pisken over Hydro basert på lover som ikke gjaldt og holdninger som var andre enn for 8-10 år siden - da Saga jobbet intenst for å få innpass på et nytt stort oljefelt i Libya.

Jan Borgen i Transparency Internasjonal og forsker Tina Søreide ved Christian Michelsens Institutt er kritiske til at selskaper som mistenkes for korrupsjon bedriver selvkritikk og selvevaluering i form av granskinger der de selv har regien. Hydro har engasjert advokat Jan Fougner og det amerikanske advokatkontoret Shearman & Sterling for å finne ut hva som har skjedd i Libya-saken. De skal rapportere til et utvalg ledet av styreleder Terje Varberg.

Det er naturlig for et styre å gripe en sak an slik. Man vil ikke overlate til administrasjonen å finne ut hva som har skjedd. De er involvert i mer eller mindre grad. Styret har et annet ansvar enn administrasjonen. Hvis administrasjonen og Eivind Reiten har sviktet i forhold til Hydros eget regelverk, er det bostyrets ansvar å la det få konsekvenser. Et styre skal hele tiden følge med på det administrerende direktør og administrasjonen foretar seg.

Man kan gjerne mene at det burde vært en offentlig gransking av det som har skjedd i Libya-saken. Det er det opp til eierne, representert ved politikerne, å avgjøre. Jan Borgen sier at det beste er om det skjer en offentlig gransking. Da kan ingen mistenke en for at noe blir holdt tilbake. Selvsagt har en rett. Men det kan ikke være slik at alle granskinger må være offentlige.

Søreide sier at hvis ikke det blir en offentlig gransking, bør Økokrim se på saken. Økokrim har en plikt til å starte etterforskning dersom det avdekkes brudd på lov og regler fra bedrifters side. Økokrim kan ikke gripe fatt i alt, men vi kan være ganske trygge på at Økokrim ville startet etterforskning av Hydro dersom de hadde ment det var grunnlag for det.

Økokrim har ikke konkludert for evigheten med at dette ikke er en sak for dem. Det kan tenkes de vil ta fatt i saken dersom det avdekkes forhold som strider mot norsk lov.

Søreide er bekymret for at det skapes et inntrykk av at statseide selskaper slipper lettere unna enn private. Hvor har hun det fra? Det pågår jo en gransking. Jan Fougner og det amerikanske advokatkontoret er ikke i lomma på styreleder Terje Vareberg. StatoilHydro har også skarpskodde jurister som vurderer hva som har skjedd. Eivind Reiten har trykket seg som styreleder for å være helt sikker på at hans posisjon ikke skal kunne skade StatoilHydro.

Dette er en lei sak for Hydro og StatoilHydro. Vi må imidlertid vente til resultatene av granskingene foreligger før det kan trekkes konklusjoner. Vi kan gjerne synes og si at de forhold som beskrives i DN ikke er bra, men om korrupsjonslovgivningen som gjaldt den gang er brutt, det får vi i det minste vente på resultatet av granskingene for å få vite.