Korrupsjon som spøkelse

Det er nærmest som om generalsekretær Jan Borgen i Transparency International og korrupsjonsekspert Erling Grimstad ser spøkelser på høylys dag. De to er eksperter på korrupsjon og usunne bindinger i næringslivet. De sier til Aftenposten at de er kritiske til forholdet mellom Kjell Inge Røkke og den sittende regjeringen. Bakgrunnen er avtalen om at staten og svenske Saab overtar 40 prosent av Aker Holding.

- Røkke har opparbeidet seg en veldig spesiell politisk posisjon og har lenge hatt store forventninger til Arbeiderpartiet. Han bruker pisk og gulrot om hverandre, og det gir uttelling. Jeg er kritisk til at naive politikere lar seg forføre av Røkkes status som superhelt og gullgutt, sier Jan Borgen.

Han mener regjeringen gir Røkke en fantastisk gavepakke og at det er åpenbart at Røkkes lefling med Arbeiderpartiet gir resultater. Borgen vil ha åpenhet, konkurranse og like vilkår for alle.

Korrupsjonsekspert Erling Grimstad sier regjeringen ikke har informert befolkningen godt nok om hvorfor det er riktig å bli medeier i Aker Kværner.

- Det er betenkelig hvordan såpass store andeler av vår felles formue overføres til Røkke. Hver gang penger fra vår felles sparegris brukes til noe ekstraordinært, fortjener befolkningen en god forklaring. Jeg påstår ikke at det har skjedd noe galt, men jeg føler uro fordi investeringen ikke er tilstrekkelig begrunnet, sier Grimstad og frykter skjulte koblinger.

Her opererer de to som politiske aktører. Den avtalen som er inngått mellom staten, Saab og Aker er så langt fra korrupsjon som det kan få blitt, og det er ikke grunnlag for å spekulere om det ligger usunne forhold eller tvilsomme bindinger bak. At Røkke snart skal bak lås og slå for å ha trikset til seg et båtsertifikat på ulovlig vis, er en annen sak. At Kjell Inge Røkke via BAHR advokatfirma kom i et uheldig søkelys for pengeoverføringer til Tore Tønne, er heller ikke relevant. Det sier heller ikke de to noe om. Men de uttaler seg om Røkke som person. Og de har rett i at Røkke er usedvanlig dyktig til å få det som han vil.

Det er greit å være uenig i den politikken de rødgrønne fører. Men det er ikke større grunn til frykt og uro over statens eierandeler i Telenor, DNBNor, Hydro eller StatoilHydro for eksempel enn over at staten eier 30 prosent i Aker. Det er en fare for at staten kan blande drift og tilsyn når man først er en aktør i et marked. Det kan ikke bety at staten må trekke seg ut som aktør. Når det gjelder den virksomheten som Aker driver med, tror vi faren er særdeles liten. Det er større grunn til å se kritisk på statens rolle i Telenor. Her er politikerne i fed med å innse at Telenor kan få så stor markedsmakt at man nærmer seg det monopolet man ville unngå.

Når staten går inn på eiersiden i Aker, er det for å hindre at selskapet blir solgt til utlendinger. Det ville vært utålelig for de rødgrønne. LO har stått på i kulissene for at Dag Terje Andersen skulle bla opp nok milliarder til at Røkke ville droppe salgsplanene. Når Andersen også fikk inn svenskene på eiersiden, ble dette noe mer enn kun å sikre norske arbeidsplasser. Her ligger kimen til et økt svensk- norsk samarbeid.

Wallenberg-gruppen, som eier Saab, opptrer som kapitalister flest. De søker muligheter for avkastning både ved å gå i krigen mot de de oppfatter som fiender og bygge allianser med de de anser som sine venner. Et felles eierskap bygger bånd. Wallenberg er ikke mer dogmatiske i sin kapitalisme og liberalisme enn at de kan drive business med den norske stat, vel å merke dersom staten opptrer som en eier som søker avkastning på kapitalen. De skal det gjøre i Aker. Den virksomheten Aker driver med, skal være lønnsom. Saab har sikret seg på alle bauer og kanter. De kan ikke tape det de investerer.

Det er ikke noe særnorsk fenomen at staten ønsker nasjonalt eierskap over hjørnesteinsbedrifter. Høyremannen Nicolas Sarkozy i Frankrike er en av dem som har fremhevet et lands rett til å sikre seg nasjonale styring over nøkkelbedrifter. Det spekuleres nå i om EU vil sette foten ned for avtalen Aker-avtalen. Hadde det vært Sarkozy som var dommer, hadde han i alle fall sagt det var ok.

Om det er strategisk klokt at staten involverer seg så sterk i et selskap som er heleid av private for å hindre at det blir solgt, kan det med rette sette spørsmålstegn ved. For de rødgrønne fremsto det som en politisk nødvendighet. Endelig kunne de gi et bevis på at de rødgrønne fører en annen industripolitikk enn de borgerlige.

Men det betyr ikke, Borgen og Grimstad, at det blir mer usunne forbindelser, korrupsjonslignende transaksjoner eller annen kokkelimonke med Dag Terje Andersen enn med en høyremann som næringsminister.