Kontroll- og parodikomiteen

Gårsdagens høring, eller ”grilling” som mediene kaller det, av utenriksminister Jonas Gahr Støre viste at flere av våre fremste politikere absolutt hadde klart seg bra i tabloidpressen. Da de ”grillet” Støre og Tschudi om middagsselskapene på 17. mai, fikk vi jo vite ting om det gode liv på Oslos vestkant som vi aldri har visst. Og Støre svarte villig vekk på at han var så glad for å slippe å lage middag på 17. mai. Han kunne bare stikke innom vennen Tschudi. Der var det mat å få uansett når han kom. Han passet enda til på å få sagt at han pleide å komme sist og gå først. Så ikke noe utagerende festing der i gården. Da Tschudi opplyste om at det kunne være fra 15–20 til stede, var komitéleder Anders Anundsen der. ”Var det ikke 30–40 Støre hadde snakket om”? Det var liksom blitt 15–20 nå. Hadde Støre løyet? Det ble ikke spurt om det. Det var bare noen som tenkte det. Journalistene dirret av forventning. ”Støre 40 – Tschudi 15” – det ville bli litt av en sak. Men så viste det seg at forklaringen var at Tschudi ikke hadde plass til flere. Neivel, så skipsredere har ikke så store stuer … det var det som var forklaringen. Der kokte det oppslaget bort i kålen.

«Grilling»

Dette er nivået landets nasjonalforsamling holder for tiden. Det nærmer seg parodien. De forsøker å gjøre den jobben de mener Støre skulle bedt lovavdelingen om å gjøre. De går nok grundigere til verks enn lovavdelingen. De pleier ikke å innkalle til ”grilling”. Men hva gjør ikke en politiker for å score poeng i den tabloide virkeligheten som omgir oss. I går skulle Støre tas.

Det bestemte Per Kristian Foss (H) og Anders Anundsen seg for samme dag som Dagbladet skrev om saken. Da mente de at Støre hadde sviktet ved ikke å be om at hans habilitet ble vurdert. De har så ofte anledningen har bydd seg, gjentatt kritikken i mediene. Samtidig har de forsøkt å skape inntrykk av at de ikke har konkludert, for Stortinget skulle jo ha en høring. Alle forstår at dette er politikk fra ende til annen. Det har fint lite med kontroll å gjøre. Vi har ingen organer i samfunnet der en prosess starter med at en komitéleder konkluderer for deretter si at han ikke har gjort det. Heller ikke etter høringen lot ”kontrollørene” holde igjen for lysten etter å svinge pisken. Da var de selvsagt opptatt av å si at høringen hadde støttet deres syn. Nå var de enda sikrere på at Støre burde ha fått vurdert sin habilitet. Men riksrett blir det ikke. Det kunne de i alle fall slå fast. De lot allmuen forstå at det heller ikke vil bli reist mistillit mot Støre. En dose passende kritikk er det de mener vil gjøre susen.

Aps bannerfører i komiteen, Martin Kolberg, konkluderte med at høringen har vist at det ikke er noen grunn til å kritisere Støre. Han anklager opposisjonen for å drive et politisk spill. Alt er som det pleier å være – en merkelig forestilling.

Svettet

Men Støre svettet, han fikk kjørt seg, han ble presset, måtte stå skolerett- det skriver mediene, og slik får de sagt at de har hatt helt rett når de har vist denne saken så stor oppmerksomhet. Når Støre står og svetter, da er det en viktig sak.

Hvis man er interessert i saken, ikke bare kjøret mot Støre, kan en merk seg at Jonas Gahr Støre, Norges Rederiforbundet og Felix Tschudis gir den samme beskrivelse av det som har skjedd. Her er det ingen ugler mosen. Tschudi mente han hadde gjort en god gjerning med å bevilge 6 millioner til forskning der resultatene er åpne for alle. Han har ført det som en gave i sine regnskaper, ikke fradragsberettiget forrentingsaktivitet. Og han kunne opplyse at kun en av hans skip har gått gjennom passasjen i nord, til sammen er det 38 skip som har passert.

Hadde denne saken dukket opp før bevilgningen var foretatt, hadde sannsynligvis Tschudi trukket seg. Hvorfor skulle han bruke seks millioner til et allmennyttig formål dersom han ble mistenkeliggjort.

Ikke født i går

Støre er ikke født i går. Han har jo gjentatte ganger fått sin habilitet vurdert. Det ville vært gjort på fem minutter å skrive et brev til Justisdepartementet og få habiliteten avklart. Han gjorde det ikke fordi han ikke i sin villeste fantasi kunne forestille seg at en søknad fra Norges Rederiforbund kunne føre til nærmere 50 sider i Dagbladet og det halve i VG. For tiden må en bruke belte og bukseseler. Det blir vel nå ansatt et ny ”habilitetsjurist” i Justsdepartementet til å behandle saker som ikke er noe problem, bare for sikkerhet skyld.

Slik er det nå en gang blitt. I den personfokuserte politiskes journalistikkens tid er habilitet god mediesaker. Det må politikerne ta hensyn til.

Ellers er det dersom tror at man i denne saken har lært noe om Støres spesielle psyke i følge Elisabeth Skarsbø Moen i VG har Støre en personlighet som gjør at han ikke klarer å legge seg så flat som opposisjonen og mediene mener han burde gjøre. Han står rakrygget i stormen og gir ikke offentligheten den rituelle pisking man ber om. Alle blir svekket i stormen. Men Støre kommer tilbake. Han er og blir en politiker av første klasse. Det irriterer mange, men det er slik det er.