Kontantstøtte som tapersak

Kontantstøtten ble innført av Kjell Magne Bondeviks første regjering i 1998. Kontantstøtten har vært en flaggsak for KrF og bidro til at partiet i årene før årtusenskiftet tiltrakk seg en rekke nye velgere. SV og Ap har vært i mot fra første stund av. De har imidlertid ikke hatt politisk mot til å fjerne ordningen. Jens Stoltenberg har holdt igjen med henvisning til at en bør være varsom med å fjerne ordninger som tusenvis av foreldre baserer seg på.

Fra et likestillingsperspektiv er det ikke vanskelig å gi kontantstøtten stryk. Den fører til at flere kvinner enn menn er hjemme med barn. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv kan det pekes på at det er bedre at flere kvinner er ute i arbeidslivet og bidrar til verdiskapningen enn at de er hjemme med barn. Det argumentet mot ordningen som har vokst seg sterkere de senere årene, er at kontantstøtten hindrer integrering av innvandrere. Er det noen som raskt bør komme seg i barnehagen, er det barn fra innvandrerfamilier. Og er det noen som bør komme seg ut i arbeidslivet, er det innvandrerkvinner.

Både OECD og Brochmann-utvalget som i vår la fram sin integreringsutredning, har pekt at kontantstøtten hindrer integrering. I alle fall i teorien. For ingen vet hva som er alternativet.

KrF, med støtte fra Høyre og Frp, mener kontantstøtten sikrer familier med barn valgfrihet. En del foreldre vil være hjemme lengst mulig med barna. Og kontantstøtten er en rimelig ordning i forhold til det en barnehageplass koster.

Familieideologi

Dette handler også om familieideologiske skillelinjer. Ifølge tradisjonell sosialistisk tankegang, bør samfunnet ta seg av oppdragelse av barn så tidlig som mulig, slik at kvinner, og menn, kan få realisere seg selv i arbeidslivet og bidra til verdiskapingen i samfunnet. På motsatt fløy står de som mener at barn har best av å være hjemme med foreldrene mest mulig. Og det er de som er klare på at mest mulig samvær med mor er det små barn trenger mest de første leveårene.

Nå har Kristin Halvorsen og Audun Lysbakken vunnet fram med sin kontantøttemotstand. Fra neste august neste år blir det ikke utbetalt kontantstøtte til barn som fyller to år. Spørsmålet er om SV jubler for tidlig. KrF mener kommunene ikke vil være i stand til å skaffe nok barnehageplasser til alle toåringene. De spår at SV vil måtte gå til valg i 2013 på at det ikke ble full barnehagedekning likevel.

KrF har utvilsomt et godt poeng. 2012 vil være året da kommunene er varsomme med å pådra seg økte kostander. Det har sammenheng med samhandlingsreformen. De vet ikke hvordan denne vil slå ut i praksis. Mange kommuner vil prioritere flere sykehjemsplasser og tilbud til pasienter som er utskrivningsklare fra sykehusene. Det vil straffe seg å ikke komme opp med tilbud til de som er for syke til at de kan klare seg hjemme.

Kristin Halvorsen vet at kommuner fristes til å nedprioritere full barnehagedekning. Hun var for noen måneder siden ute og truet med mer øremerking av midler dersom ikke kommunene fulgte opp satsingen på barnehager som forutsatt. Ingen ting tyder på at det blir mer «barnehageøremerking» i budsjettet som legges fram om en måned.   

Halvorsens baby

Kristin Halvorsen får holde pusten og håpe at kommunen ikke vanskjøtter «full barnehagedeknings-babyen» hennes. Hun bør forberede seg på at en del kommuner gir henne hakeslepp.

Audun Lysbakken forventer framgang i integreringsarbeidet når kontantstøtten skrotes. En del toåringer vil unektelig komme seg raskere i barnehagen. Om man begynner i barnehagen som to- eller treåring, kan være avgjørende for noen, men slett ikke for alle barn fra innvandrerfamilier. Det avhenger av hvilket miljø de vokser opp i, om de har søsken og andre på samme alder de er sammen med.

Det store spørsmålet er om det er jobb å få for innvandrerkvinnene som neste år kan sende sin toåring i barnehagen. Den såkalte «arbeidslinja» trekker de rødgrønne fram som løsning overfor diverse grupper som har problemer med å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Alle skal i arbeid, men listen over uføre øker. Det er ikke slik at arbeidsgivere står i kø for å ansette hvem som helst. Det er kompetanse og god arbeidsdyktighet det spørres etter. Skal fjerning av kontantstøtten for toåringer få effekt, må Lysbakken trå til med kompetansebygging for innvandrere. Ellers blir for mange av dem hjemme mens toåringen er i barnehagen. Da blir det fort minus i samfunnsregnskapet som de rødgrønne baserer seg på.

Vi kan leve med at kontantstøtten for toåringer skrotes. Det som er ille, er at det rødgrønne signaliserer at hele ordningen er på vei ut. Det er langt fra sikkert. Dette er en sak de rødgrønne ikke vinner velgere på. Det er gode muligheter for at de borgerlige vil få nye argumenter for ordningen neste høst, når de ikke-tilsiktede virkninger av å kutte ordningen for toåringer sannsynligvis blir tydelige.