Konkurransetilsynets Tine-bom

Tine brøt ikke konkurranseloven da de i 2004 fikk all hylleplass hos Ica og Rema 1000. Det er ikke slik at elefanten Tine ikke kan tilby bedre betingelser enn myggen Synnøve Finden. Det er faktisk lov å konkurrere på pris selv om man har en dominerende posisjon i et marked.

Konkurransetilsynet mente Tine hadde misbrukt sin markedsmakt og påla selskapet i 2005 å betale en bot på 45 millioner kroner. Tine holdt hardnakket fast på at de ikke hadde gjort noe ulovlig. For å slippe å betale boten, måtte de bringe saken inn for domstolene.  

Oslo Tingrett konkluderte med at Tine ikke hadde brutt konkurranseloven. Konkurransetilsynet anket. I lagmannsretten fikk Konkurransetilsynet medhold, men boten ble redusert til 30 millioner kroner. Tine anket til Høyesterett som torsdag satte endelig sluttstrek for saken. Tine slipper å betale 30 millioner, og Konkurransetilsynet må dekke Tines saksomkostninger som beløper seg til 12,6 millioner kroner.

Moralsk seier

Tine har vunnet en moralsk seier. De har hardnakket hevdet at de har kjent til Konkurranselovens bestemmelser og aldri har forsøkt å bryte loven. Fra første dag av bedyret konsernsjef Jan Ove Holmen at Tine ikke hadde gjort noe galt. Det kan diskuteres hvor godt han taklet krisen, men i alle fall ble presset på Tine såpass stort at de så seg tjent med å rydde Holmen av veien for å få på plass en som kunne «rydde opp». De gikk ikke over bekken etter vann. Det ble Hanne Refsholt, som var i Tine-ledelsen, som rykket opp som toppsjef.

Holmen sier til Nationen at han er enormt lettet. Høyesteretts dom er en kraftig oppresning for Holmen som konsernsjef.

Da Tine vant i tingretten i 2009, sa Holmen at han ikke går rundt med bitterhet, men at saken er et bevis på at verden ikke er rettferdig.

– Det er bare noe en må ta inn over seg og leve med. Ikke minst må en det når en sitter i en slik posisjon som jeg da gjorde som konsernsjef i Tine, sa Holmen.

Holmen har vist en klok, profesjonell holding. Han har ikke falt for fristelsen til å gyve løs på Konkurransetilsynet og Tine-styret som ikke ga ham den støtten han var avhengig av for å kunne fortsette som konsernsjef.

Massiv forhåndsdømming

Tine ble utsatt for en massiv forhåndsdømming i mediene da Konkurransetilsynet slo til. Synnøve Finden triumferte. De fikk all sympati. Forbrukerne straffet Tine ved å boikotte Tine-ost. I mediene ble Konkurransetilsynets aksjon sauset sammen med politiske skepsis mot «landbruksmonopol» og «bondemakt». De store matkjedene hadde ikke noe i mot at «matmakta» på leverandørsiden fikk kjørt seg i mediene.

Konkurransetilsynet har tolket regelverket etter beste evne. De er selvsagt ikke upåvirket av det politiske klima de utøver sin virksomhet i. Men det er ikke grunnlag for å hevde at de har vært ute i et annet ærend enn å anvende den loven de har fått til å forvalte.

Konkurransetilsynet nøyer seg med å ta Høyesteretts dom til etterretning. De mener de har nytte av å ha fått rettens klargjøring av hvor grensene går for en aktør som har en dominerende stilling i et marked.

Konkurransetilsynet har gitt tilsvarende bøter til andre store markedsaktører. Flere av dem har valgt å betale boten, men gjort det klart at de ikke innrømmer å ha gjort noe galt. Det går mye tid med til å føre omfattende rettssaker, og advokatregningen blir skyhøy. I tillegg kommer kostnaden knyttet til tapt omdømme. For Tine førte det påviselig til tapt salg. De har ikke gått ut med hvor mye de har beregnet tapet til.

Det virker som om Tine har lagt de taktiske vurderinger til side. For det har det handlet om et prinsipp. De ville bli renvasket. Det står respekt av Tines kamp for å bevise at de ikke bryter lover.

Konkurransetilsynet bør bruke denne saken til å reflektere over sine egne arbeidsmetoder. Etter at Konkurransetilsynet i flere uker hadde jobbet med saken, fikk Tine en mandag morgen kl. 10 beskjed om at Konkurransetilsynet mente de hadde brutt konkurranseloven og at de ville få en bot på 45 millioner for å ha inngått en avtale med Rema 1000 om at de skulle få bli eneleverandør av osteprodukter. De fikk tre timer å summe seg på før mediestormen brøt løs.

Det ble rått parti. Tine hadde da ikke fått nevneverdig innsyn i den argumentasjon og bevisføring Konkurransetilsynet har lagt opp til. Konkurransetilsynet gransker, fremlegger det de mener holder som bevis, konkluderer og offentliggjør. Men det hele er i første omgang bare foreløpig. Tine fikk den tiden de trengte for å gi sin versjon. Deretter vurderte Konkurransetilsynet Tines argumenter, trakk en endelig konklusjon og tildelte en straff. Konkurransetilsynet kan imidlertid forsvare seg med at de opererer som de skal i henhold til lovverket.